NFFO vurderer forfattersamarbeid

Klassekampen skriver i dag om at NFFO og Forfatterforbundet har hatt uformelle samtaler om å gå sammen om en paraplyorganisasjon.
– Norske forfattere er i dag organisert på en fragmentert måte, i seks forskjellige organisasjoner, som til dels krangler med hverandre på en måte som svekker oss alle. Folk kan oppleve oss som både sutrete og virkelighetsfjerne, sier NFFOs styreleder Aage Borchgrevink.

Strategiske mål

Borchgrevink viser til at bransjen opplever store utfordringer som blant annet KI, fallende bokkjøp og mindre lesing blant barn og unge.
– I denne situasjonen må vi samarbeide for å kjempe for litteraturen, kunnskapssamfunnet og for forfatterne og oversetterne, våre medlemmer. Jeg tror en paraplyorganisasjon for foreningene kan gjøre oss sterkere utad, samtidig som egenarten til alle bevares.
– Hva tenker du vi må bli bedre på?
– På å forklare hvorfor Norge trenger en litteraturpolitikk og hva norske forfattere og oversettere gjør for offentligheten, norsk kultur og kunnskapssamfunnet. En slik diskusjon vil etter min mening også bidra til NFFOs strategiske mål om å heve faglitteraturens og sakprosaens status. Som jeg skrev i VG i forrige uke: Norsk litteraturpolitikk lukter mugg og møllkuler. Sakprosaen må få en plass ved bordet. I NRK Debatten på tirsdag, opplevde jeg at APs representant i kulturkomiteen, Torstein Tvedt Solberg, hadde forståelse for at noe må gjøres.

Gode forutsetninger

– En beslutning om å bli med i en paraplyorganisasjon, må ikke det forankres i årsmøtet?
– Det må den. Det er medlemmene som eventuelt må ta denne beslutningen på et årsmøte, som du sier. Men vi er tidlig i denne prosessen – dette er ikke noe for det kommende årsmøtet nå 9. mars, uansett.
– Så hvordan dette samarbeidet konkret skal se ut, er det for tidlig å si. Men jeg synes det alltid er lurt å ha et mål i sikte, men det er stykke dit. Først bør vi tenke over en felles plattform, deretter undersøke hvor mange som vil være med. Vi er tidlig i prosessen, som sagt.
– Men det er verdt å ha i mente at uansett hvilken form dette samarbeidet vil ta, har NFFO gode forutsetninger for å komme styrket ut: Vi er den desidert største foreningen og vi har tradisjon for å samle mange grupper forfattere og oversettere sammen under ett tak. NFFO er allerede en koalisjon, det er del av vårt DNA. At Forfatterforbundet vil samarbeide med oss, tar jeg som et uttrykk for tillit til oss. Det er også viktig.

Sammenslåing?

– NFFO har hatt samtaler med Forfatterforbundet om en paraplyorganisering. Hvorfor ikke også Den norske Forfatterforening?
– Dette samarbeidet har oppstått organisk, som konsekvens av at Forfatterforbundet og NFFO ser likt på mange ting og har tillit til hverandre. Vi har jobbet sammen i flere politiske og faglige saker i Norge og Europa, de har lært av vederlagsordningen vår. Det er mange eksempler. Vi ønsker selvsagt også DNF og har jo hatt samarbeid med dem, også. Samtidig har vi reelle interessekonflikter. Fordeling av kunstnerstipend er en av dem. I dag har sakprosaen ni, mens skjønnlitteraturen har femten ganger så mange stipender. Dette skjevforholdet må rettes opp. Sakprosa er skrivekunst, som for eksempel professor Toril Mois skriver om i Morgenbladet i dag.
– Opprettelsen av en paraplyorganisasjon – er det ikke det egentlig et første steg mot en sammenslåing, til én stor, felles forfatterorganisasjon?
– I Danmark og enkelte andre land har forfatterne organisert seg i en forening. Det kan absolutt ha noe for seg, og er en vakker tanke, men det er i så fall et stykke inn i fremtiden, sier Aage Borchgrevink.