Økning i kunstnerstipendene

I årets statsbudsjett som ble lagt fram mandag 7. oktober er det foreslått 37 nye stipend under ordningen Statens kunstnerstipend.
Kulturdepartementet skriver på sine sider:

“I framlegget til kulturbudsjett for 2020 er kunstnarøkonomien satt høgt på agendaen. Det er foreslått 32 nye arbeidsstipendheimlar og 5 nye heimlar for langvarige stipend. I tillegg aukar storleiken på stipenda med om lag 8 600 kroner.
Les hele pressemeldingen om kunstnerstipendene på Kulturdepartementets sider.

– Dette er den mest gledelige nyheten sett fra NFFOs ståsted, sier Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO.
– Nå vet vi ikke hvor mange av disse som til slutt ender opp hos faglitterære forfattere og oversettere, for det er mange ulike kunstnergrupper som må dele på disse stipendene. Men NFFO har gode argumenter for hvorfor i det minste noen av dem bør havne hos våre medlemmer. Per i dag har vi bare seks statlige arbeidsstipend, som er oppsiktsvekkende få sammenlignet med andre skribentgrupper, sier Vestbø.

Vestbø mener det kunne ha vært en enda tydelig litteraturprofil i budsjettet.
– I og med at kulturministeren var så tydelig på at 2019 er et bokår, tror jeg hele feltet var forberedt på en lavere bevilgning totalt til litteraturen på budsjettet for 2020. At NORLA har fått beholde fire millioner Frankfurt-kroner på sitt driftsbudsjett, er flott. Men det er synd at kulturministeren ikke benytter anledningen til å vise at hun også vil satse videre på litteraturen som kommer ut til norske lesere. Kulturrådets budsjett øker for eksempel ikke i det hele tatt. Dermed vil det etter all sannsynlighet fremdeles være en altfor lav innkjøpsprosent under innkjøpsordningen for sakprosa også til neste år, sier Vestbø.
– Når det gjelder kunnskapssektoren, er den viktigste nyheten at regjeringen forslår å bevilge totalt 250 millioner kroner til nye trykte og digitale læremidler i forbindelse med fagfornyelsen. Mesteparten av dette går imidlertid til kommunenes innkjøpsbudsjetter, så det er ingen garanti i seg selv for at vi får utviklet helhetlige læremidler av høy kvalitet. Lærebokforfatterne får i beste fall en indirekte berøring med disse pengene, sier Arne Vestbø.