Pris til sakprosabok

Dette skriver Riksmålsforbundet om tildelingen av prisen:

Jeg er bra nok og alt det der
men hvordan får jeg han i speilet
til å tro det
når jeg ikke tror på det selv engang ¹
(Trygve Skaug)

Slik uttrykker Trygve Skaug unge følelser i “Dikt til konfirmasjon”’.
Er psykisk smerte, lidelse og ubehag noe vi bør unngå helt? Noen psykologer mener dette er et problematisk aspekt ved hele den nordeuropeiske kulturen vår, og mener problemet ikke er selve ubehaget, men viljen til å oppleve ubehag. Sagt på en annen måte – hvis ungdom tror livet skal være en lykkereise, er det ikke så rart at de opplever en forventningsbrist.
Ni av ti barn og unge er heldigvis fornøyde med livet og trives på skolen, og åtte av ti er fornøyde med foreldrene sine.² Men noen sliter, relativt mange barn og unge har milde symptomer på depresjon eller angst³. De siste årene har barn og unges psykiske helse fått mer oppmerksomhet, Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan. Ser vi på hva barn og unge svarer når de blir spurt, øker omfanget av psykiske helseplager tydelig fra barneårene til midt i tenårene⁴. Jenter er mer utsatt, men særlig mot slutten av videregående gjelder det også en god del gutter.

Årsakene diskuteres, og bildet er sammensatt. For eksempel svarer to av tre jenter og hver tredje gutt at de ofte blir stresset av skolearbeidet, men samtidig finner en systematisk kunnskapsoppsummering om stress i skolen indikasjoner i forskningen på at elevene har hatt stabil opplevelse av skolepress helt siden 1990-tallet, og at unge generelt ser ut til å takle stress knyttet til utdanning og fremtidsutsikter⁵.
Mens deler av det pedagogiske miljøet kanskje er mer opptatt av hvordan man skal beskytte mot og hindre stress, virker psykologer som gruppe å være mer opptatt av å bedre unges evne til å tåle belastning – så lenge den er innenfor normalen.

Med boken Helt ærlig har unge uansett fått et godt verktøy for å forstå hvordan de har det, og kunne ta styring i eget liv. Boken er skrevet med innlevelse i unges verden fra et voksent perspektiv, men med solid kunnskap om temaer unge er opptatt av. Det kan merkes at forfatterne har fått unge til å lese manus underveis og gi tilbakemeldinger. Kombinasjonen solide, ikke for gamle fagfolk, og kritiske unge lesere har gitt Helt ærlig noe friskt over seg – en vennlig tone som har autoritet, men som ikke faller for fristelsen til å virke belærende. Fremstillingen er presis i begrepsbruken samtidig som den styrer helt unna medisinsk- eller psykologfaglig språk. Korte setninger bidrar til å poengtere klare budskap fra forfatterne: «Hvem blir utsatt for seksuelle overgrep? Svaret er: Hvem som helst.»

Forfatterne etablerer raskt en stiltone som tar ungdom på alvor gjennom å styre unna de fleste av de typisk «kule» språklige markørene som voksne gjerne tyr til for å nå frem til de unge. Likevel føles språket friskt og muntlig. Vi tipper at dette er legen og psykologen som den unge gjerne skulle ha tatt en prat med, fordi de tar unge mennesker dønn seriøst, men uten å smiske seg innpå dem gjennom å virke påtatt «kule». Forfatterne vet åpenbart at det å forsøke å virke «kule» gjennom å forsøksvis snakke ungdommens språk, i de fleste tilfeller faller dødt til marken. Ja, ordet «kul» er vel ikke nevnt en eneste gang, faktisk, det vi har kunnet registrere. Men for all del – vi finner ord som «kjip», «dust», «å small-talke», «teit» «sorry» og «å klikke» – de utgjør bare ikke et gjennomgående stiltrekk ved denne boken, men strøs ut litt her og der på en måte som virker naturlig og aldri overdreven.

Det er sømløse overganger mellom lege Almaas og og psykolog Resaland språklig og stilmessig. Det moderate bokmålet er gjennomgående. Mens mange forfattere for ungdom ubevisst vakler mellom preteritumsformer som venta og ventet, holder Resaland og Almaas seg så å si konsekvent til den moderate varianten med -et-endelser i verb, bortsett fra i muntlige uttrykk som å være «stressa», som er et naturlig valg i sammenhengen. I substantivbøyningen bruker de a-endelser innimellom, især i muntlige uttrykk som «dama di», men skriver gjennomgående et moderat bokmål også her. Det gir et enhetlig og nøytralt preg som kler formålet, uten å virke presset – forfatterne avviker når det er ønsket stilmessig sett. Det viser et forbilledlig bevisst forhold til språket og gir det en naturlig dynamikk.
Forfatterne vet også at lesere, unge og voksne, gjerne faller av lasset når generelle betraktninger dominerer. Boken er full av konkrete råd – ofte etterfulgt av tenkte dialoger som illustrerer hva du for eksempel kan si hvis dine egne grenser tøyes av andre. Skilte foreldre kan jo glede seg til å få høre varianter av den drepende replikken «Jeg tipper du har venninner/kompiser som passer bedre som samtalepartnere når du skal snakke stygt om faren/moren min». Dette er språklig omsorg i praksis fra forfatterne!

Boken er et oppslagsverk som fint kan leses fra perm til perm. Den er oversiktlig inndelt og befriende kortfattet uansett tema – mange av dem tunge, som mobbing, selvmord og spiseforstyrrelser. Kortfattetheten kombinert med de presise opplysningene og de gjennomtenkte rådene og eksemplene gjør boken overlegen i forhold til det nettet har å tilby unge mennesker med alle deres spørsmål av personlig karakter.
Juryen har bestått av Dagne Sigrid Nordli, Mats Bergström og Bjørgulv Vinje Borgundvaag.
Og det er med glede og overbevisning juryen tildeler Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris til Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland for sakprosaboken Helt ærlig. Gratulerer!