Nytt handlingsprogram til behandling

Søndag avvikles årets viktigste møte for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Det faglitterære fond. Og under punkt fem i årsmøtepapirene skal framtida pekes ut. I alle fall hva gjelder aktivitetene for 2025.
Formålet med handlingsprogrammet er å tydeliggjøre hvilke tiltak som skal prioriteres og gjennomføres for resten av dette året.

Les hele handlingsprogrammet her, fra side 8-11

Fleksibilitet

– Det er en del generelle vendinger i handlingsprogrammet, hvorfor ville dere ikke forplikte dere mer konkret enn dere har gjort?
– Hensikten med handlingsprogrammet var ikke egentlig å lage en detaljert plan som skal iverksettes fra a til å, men å invitere årsmøtet til å komme med innspill og konkretiseringer som kan hjelpe styret og administrasjon med å løse oppgavene og utfordringene som møter oss.
– I tillegg er det jo noen helt konkrete tiltak som ligger her, blant annet å gjenopprette styrets utvalg og å gjennomføre en ny medlemsundersøkelse.

– Er dette også å lese som et oppspill til det nye styret, at dette er satsingsområder de bør sterkt inn i?
– Det er jo både nye og erfarne styremedlemmer i det nye foreningsstyret, og, ja, de vil åpenbart følge opp et handlingsprogram vedtatt av årsmøtet.
– Samtidig skal den generelle utformingen du nevnte gi det nye styret fleksibiliteten til å takle ting som dukker opp og ta initiativ når det trengs. Vi bør ikke «svinebinde styret» som Ingar Sletten Kolloen sa på fjorårets årsmøte, men gi dem et program de kan støtte seg på.

Tillit i fellesskapet

– Du er avtroppende styreleder – men hvis du skal anbefale tre spesielt viktige kampsaker til din etterfølger, hvilke ville disse være?
– Bare tre? Vel, den første vil være sakprosaens plass i samfunnet. Vi må hele tiden minne om at sakprosa og faglitteratur er bærebjelker i demokratiet, språket og kunnskapssamfunnet.
– Gode læremidler i skolen er avgjørende for at nordmenn skal lese og skrive godt. Norsk må overleve i akademia, da må det gis rom for oversettere og forfattere. Sakprosa setter agenda i offentligheten og bør støttes sterkere med stipender og innkjøp. Her har vi ennå en vei og gå.
– Den andre er KI. Her må NFFO være på gjennom Kopinor for å sikre gode avtaler. KI kan bli den nye kopimaskinen, som Arne Vestbø formulerte det. Dessuten kan vi bidra til en generativ språkmodell som kan være svært presis og dessuten under norsk kontroll, noe de fleste vil være enige kan være en fordel gitt verdenssituasjonen.
– Og den tredje?
– Den viktigste, men om ingen kan utføre alene. Det aller viktigste i et felleskap er tillit. NFFO trenger mer av det. Og her må alle bidra, sier Aage Borchgrevink, styreleder i NFFO.