Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Alt du trenger å vite om dine lydrettigheter

Hvilke rettigheter har du som faglitterær forfatter hva gjelder kontrakter for strømming og lydbok?
Få alle svarene her – fra NFFOs Jan Terje Helmli!

20190826 nffo juridisk 021 lite
Jan Terje Helmli, juridisk rådgiver i NFFO.

Litteratur på strømmetjenester og i lydbok har vært debattert livlig i mediene de siste ukene. Forfatternes rettigheter, og eventuelle mangler på rettigheter, har særlig vært aktualisert. Norsk forfatterforening og Forfatterforbundet er i disse dager i forhandlinger med Forleggerforeningen, om å få på plass en normalkontrakt for strømming av lydbøke. NFFO følger med på disse forhandlingene.
I mellomtida har vi tatt fatt på tastaturet og spurte NFFOs juridiske rådgiver Jan Terje Helmli: hva er mine rettigheter som forfatter, slik ståa er nå?

– Hvis jeg gir ut en faglitterær bok hos et forlag vil det jo være en normalkontrakt der. Men hvis det samme forlaget bestemmer seg for å gi ut boka som lydbok eller tilby den til en strømmetjeneste har jeg ikke lengre en normalkontrakt. Hvorfor har jeg ikke det?
– Det har dessverre ennå ikke lykkes NFFO og Forleggerforeningen å fremforhandle normalkontraktsvilkår for utgivelse av lydbok og strømming. Du bør be om å få tilsvarende vilkår som skjønnlitterære forfattere. Blir du tilbudt dårligere vilkår, ber du først forlaget om en skriftlig begrunnelse og deretter tar du kontakt med NFFO.

– Vi kjenner til denne faste normalkontraktsatsen for bokutgivelse: 13 prosent royalty for inntil 3000 eksemplarer, og 15 prosent om det går over dette, eventuelt avkortede satser dersom pkt. P-3.5 i normalkontraktsvilkårene tillater avtale om det. Men hva kan jeg regne med å få som royalty for lydbok, og hva kan jeg regne med for en bok i en strømmetjeneste?
– For lydbokutgivelse bør du forvente (vær oppmerksom på at royaltyen her beregnes av forlagets netto salgsinntekt, ikke av utsalgsprisen):

  • Lydbøker som selges i fysisk format (CD): 17 prosent royalty for de første 1299. Deretter 19 prosent.
  • For lydbøker som selges som lydfiler: 22 prosent for de første 1599. Deretter 25 prosent for intervallet 1600-2999. Så 26 prosent. Etter fastprisperiodens utløp skal utbetalt beløp ikke være lavere enn 16 kroner per nedlastet fil.
  • For strømming er ulike beregningsmodeller i bruk, for her har heller ikke de skjønnlitterære forfatterne normalkontraktsvilkår ennå. Om royaltyen beregnes av strømmeleverandørens inntekter, bør du forvente 18 % royalty (Storytel-modellen). Om royaltyen beregnes av forlagets inntekt fra strømmeleverandøren, bør du forvente 25 prosent royalty og at forlagets inntekt er mer enn 70 prosent av strømmeleverandørens inntekter (Fabel-modellen). Utbetalt beløp per lytting (mer enn 20 prosent av en tittel per måned) skal ikke være mindre enn 10 kroner.

– Hva synes du om nivået på forfatterandelen her?
– Nivået som er beskrevet ovenfor tilsvarer det de skjønnlitterære forfatterne får, men de er altså for tiden i forhandlinger med Forleggerforeningen. NFFO støtter selvsagt kravene om forbedrede vilkår. Lydutnyttelse er i vinden.

– Men hvis vi skal oppsummere, dette er da ikke spesielt godt betalt? For eksempel for strømming vil ikke forfatteren motta mer per strømming, enn det hun/han får i dag i royalty for en pocket-bok. Som er mellom 5-10 prosent.
– Nei, bedre vilkår må til. Det er bekymringsfullt at forfatternes inntekter fra strømmingen foreløpig er så mye lavere enn for salg av bøkene. Dersom salget av eksemplarer går ned som følge av strømmingen, kan forfatteren sitte igjen med dårligere inntjening i forfatterskapet, selv om summen av betalende lesere og lyttere kan ha økt. Det er uakseptabelt.

– Hva er status for rettighetene til oversetterne av sakprosa, innenfor lydbok og strømming?
– Vilkårene er like for oversettere av skjønnlitteratur og sakprosa. Ny normalkontrakt for oversettelser tok til å gjelde fra 1. januar 2020. Når en trykt bok blir utgitt som lydbok og eventuelt også gjøres tilgjengelig i strømmetjenester, får oversetteren et tilleggshonorar. Dette beregnes i utgangspunktet av forlagets netto salgsinntekt, men oversetteren skal ha et garantert minstehonorar som beregnes av honoraret for å utføre oversettelsesoppdraget.

– Hvilken rettighet har jeg til mitt eget åndsverk etter at en bok er utgitt? Står jeg fritt å kontakt et annet forlag eller utgiver om jeg vil ha det utgitt som lydbok eller strømming et annet sted enn der jeg ga ut bok?
– Nei, du står ikke fritt. For det første har forlaget ditt en tidsbegrenset førsterett til å utnytte verket på nye måter. For det andre inneholder normalkontrakten en generell regel om at forlag og forfatter skal opptre lojalt mot hverandre. Så selv om forlaget ikke har utnyttet sin førsterett i tide, bør du tenke deg om og handle ansvarlig.

– Forfatteren Arne Svingen spør i et engasjert innlegg i Aftenposten om følgende: «Har jeg valgt denne kronglete og usikre forfatterstien selv? Visst har jeg det. Men betyr det at vi må komme dårligere ut hver eneste gang det kommer en teknologisk nyvinning?» Det er i grunnen godt spurt. Hvorfor må vi det?
– Teknologiske nyvinninger medfører ofte usikkerhet med hensyn til hvilke endringer de vil føre til, og hvor raskt. For forlagene kan det kanskje bli nødvendig med store investeringer og dette fører gjerne med seg betydelig usikkerhet om utviklingen fremover i tid. Det er vanskelig å få Forleggerforeningen med på forhandlinger for å sikre gode betingelser for forfattere og oversettere i tider med store endringer. Desto viktigere er det at skribentene og foreningene deres viser utålmodighet og presser på i samlet flokk. Når det er betalingsvilje hos publikum, må selvsagt også skaperne av åndsverkene få sine rimelige andeler av pengestrømmen.

– Vi ser store maktkonsentrasjoner bygge seg opp i bokbransjen. Bonnier har nå kjøpt opp 70 prosent av aksjene i Strawberry publishing, det såkalte Stordalen-forlaget. Fra før er de største eier av Cappelen Damm. Hvordan tror du dette vil ha innflytelse på norske forfatterrettigheter?
– Jeg regner i alle fall med at den norske bokbransjens tro på velfungerende normalkontrakter vil overleve også dette.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.