Eirik fikk stipend for å skrive skeiv bygdehistorie

Til vårens søkerunde kom det inn i alt 600 søknader, og 161 av disse er nå tildelt stipend. Det er 811 månedsverk à kroner 36 000 som deles ut, som altså betyr 29 196 000 kroner til ny, norsk sakprosa.

Spennet i tildelingen er stort, forteller Henrik Nergaard, stipendrådgiver i NFFO:
– Det har vært en spennende stipendrunde med mange gode søknader, og det er gøy å se at det skal skrives om så mye forskjellig for både voksne og barn, for allmennmarkedet og akademia. Jeg vil også anbefale alle som ikke har fått stipend om å søke på nytt ved neste utlysning i august. Jobb med prosjektet og finslip søknaden til neste runde, så kan det kanskje hende at det blir du som får stipend neste gang, sier Nergaard.

Egne erfaringer

I Oslo sitter en kar som ble veldig glad for stipendet. Eirik Dyrøy Lotsberg er i gang med et bokprosjekt som handler om å være skeiv på bygda i Norge, og ble torsdag tildelt ni månedsverk.
– Dette er veldig flott, nå får jeg anledning til å ta fri fra jobb for å skrive bok på heltid for en periode.

Til prosjektet skal han intervjue 15-20 skeive over hele landet, med ulike bakgrunner, identitetsmarkører og livssituasjoner. – Jeg er skeiv selv, og har bodd på bygda både under oppveksten og i voksen alder. Det er min egen bakgrunn og mine egne erfaringer som har utløst ønsket og behovet for å skrive denne boka. Så har jeg jo også hatt en drøm om å bli forfatter helt siden jeg var liten. – Så er også noe av motivasjonen knyttet til Pride-sesongen vi er inne i nå, og debattene som alltid kommer i forveien på våren, om hvorvidt Pride er nødvendig – og påstander om at det kan være skadelig og forvirrende for barn å lære om skeive identiteter, sier han.

Hardere klima

Terrorangrepet mot London pub i 2022 har vært annen en utløsende årsak til prosjektet.
– Jeg sitter med en følelse av at deler av ordskiftet rundt pride og LHBTQ+ har blitt hardere og mer polarisert de siste årene. Samtidig som det blir arrangert Bygdepride flere steder, hører vi også historier om regnbueflagg som blir revet ned og brent. Jeg tror at mange ikke forstår hva det innebærer å leve skeive liv. Og kanskje skjønner folk spesielt lite om hvordan det er å være skeiv på bygda i Norge.
– Hva er det spesielle for skeive der ute på landsbygda, mener du?
– Det er akkurat dette jeg ønsker å utforske med bokprosjektet. Det mest opplagte er at det er færre skeive der. I alle fall som er åpne om det. Det er ikke til å komme fra at det er et mer avgrenset miljø, der alle kjenner alle og hvis du gjør noe som skiller deg ut, så vet alle om det i løpet av kort tid. For all del, det er mye positivt og trygt også med et slikt miljø. Men hvis du er i en sårbar situasjon som skeive ofte er, kan et lukket bygdemiljø ofte virke negativt inn.
– Samtidig er det mange skeive som lever gode liv på bygda, og jeg mener det er vel så viktig å fortelle historier som belyser hva som ligger til grunn for at folk har positive opplevelser. Jeg håper å fange opp begge deler i dette prosjektet, sier Eirik Dyrøy Lotsberg.