Stipendrapport
Det er kjønnsbalanse i NFFOs stipendpolitikk. Men den veier Oslo-tungt. Dette er noe av funnene i en evaluering av NFFOs stipendpolitikk.
Hva går NFFOs stipender til og hva bidrar de med i samfunnet? Hvilke sjangre tildeles, og hvem er søkere og mottakere? I hvilken grad skal stipendene bidra til det økonomiske kretsløpet for forfattere?
Disse og andre spørsmål er sentrale i en helt ny evaluering av NFFOs stipend- og vederlagspolitikk og -praksis, som ble lansert på årsmøtekonferansen 29. mars.
Les hele evalueringen her:
Nøkkeltallsrapport 2025
Ny strategi
Årsmøtet i NFFO ba i 2022 om at administrasjonen skulle se helhetlig på stipendene. Styrene nedsatte en arbeidsgruppe bestående av ledere og nestledere i de to styrene.
– Arbeidet med å evaluere stipendene skal inngå som en del av foreningens arbeid med å lage en ny strategi og hva framtidens stipendpolitikk skal være, sier Anders Vaa, styreleder i Det faglitterære fond. Vaa presenterte evalueringen under årsmøtet lørdag. Der ble medlemmer som representerer ulike skribentgrupper invitert til å gi sine synspunkter på foreningens stipendpolitikk, i tillegg til at alle foreningens medlemmer ble invitert til å delta i ordskiftet etter innleggene.
Kjønnsbalanse
– Fant dere mye overraskende i evalueringsarbeidet?
– Det er kanskje overraskende at vederlagsutbetalingene var vel så store i 2017 som i 2024, etter at den individuelle vederlagsordninga blei innført. Det gikk med andre ord like mye — faktisk enda mer – til stipend i 2024 enn i 2017.
– Og så er det jo verdt å merke seg at kjønnsbalansen når det gjelder hvem som mottar stipender totalt sett er jevn. Det er også gøy å se at etter at vi hadde en midlertidig stipendordning for popularisering av naturvitenskap og realfag mellom 2013 og 2016, så er ettervirkningene at disse emnene fortsatt tildeles en god slump. Tiltak virker!
Oslo-tungt
– Tallene viser at det er en stor overvekt Oslo-folk som får tildelt de populære arbeidsstipendene. Nær 75 prosent av alle tildelinger. Er det grunn til bekymring – eller en påminnelse om at skrivende utenfor Oslo bør prioriteres høyere?
– Dette er vel ikke helt uventet. Jeg er usikker på hvordan det skal tolkes, men det er nok mange forskjellige forklaringer som til sammen fører til den fordelinga. Folk i hovedstaden nyter godt av strukturer som folk andre steder ikke har. Her må vi dykke ned i materialet, sier Anders Vaa.
