NFFO ser fram mot 2040
Hvordan ser verden ut for NFFO i 2040? Under årsmøtet søndag presenteres en stor scenarioanalyse om faglitteraturens framtid i Norge.

Scenario 2040 er et nytt prosjekt i NFFO, som blir presentert for medlemmene under den første delen av årsmøtet 30. mars.
Som tidligere omtalt vedtok NFFOs styre i fjor å bestille en scenarioanalsyse fra Samfunnsøkonomisk Analyse (SøA), som skal inngå som kunnskapsgrunnlag i en strategiprosess frem mot 2026.
Som en del av grunnarbeidet til dette, ble 67 ulike forfattere og oversettere fra alle deler av sakprosaen og faglitteraturen, invitert til arbeidsverksteder som innspill til analysen. Det er også gjennomført flere enkeltintervjuer som en del av arbeidet.
Det er vanskelig å spå, særlig om framtida. Men i tillegg til en grundig analyse av nåsituasjonen for landskapet rundt NFFO, har SøA utviklet fire scenariofortellinger de har kalt Kode og Kapital, Nye Norge, Egne Veier og Stille Sone.
Les mer om dette og resten av analysen her: Framtidens faglitteratur
Å forstå endringene
NFFOs ambisjon med prosjektet er et ønske om å tenke strategisk om faglitteraturens plass i norsk samfunnsliv i årene framover. Scenarioanalysen er utarbeidet for å gi NFFO og alle som er opptatt av norsk faglitteratur et verktøy for å diskutere hvordan ulike samfunnsmessige endringer kan påvirke norsk faglitteratur framover.
Deltagerne på arbeidsverkstedet ble oppfordret til å peke ut et fåtall drivkrefter som er relevante for forfattere og oversettere av faglitteratur og hvis utfall er grunnleggende usikre.
– Vi lever i en tid preget av mange og store endringer, sier prosjektleder og fagdirektør Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomiksk Analyse. Han har ledet arbeidet med analysen og vil presentere den på årsmøtet.
– Utfordringen i dette arbeidet har primært vært å forstå hvilke endringer som både påvirker fagbokforfatterne og oversetterne mest, og hvor vi kan anta flere mulig utfall i framtida. Vi har vært veldig avhengig av god hjelp fra en rekke av NFFOs medlemmer som deltok på to arbeidsverksteder som drøftet dette.
Fire scenarier
– Dere har altså kommet fram til fire ulike scenarier for norsk faglitteratur anno 2040. Hvordan har dere kommet fram til akkurat disse sannsynlige utgangene – hvilke metoder har dere brukt i arbeidet?
– Nøkkelen ligger i egentlig i svaret på det forrige spørsmålet. Selv om det er mange usikkerheter, har vi forsøkt å redusere de usikre samfunnsendrende drivkreftene til to.
– Så har vi, sammen med deltagerne på de to arbeidsverkstedene, forøkt å se for oss hva som vil være implikasjonen av to motstridene utfall av hver drivkraft. Legger vi de to valgte drivkreftene oppå hverandre får vi fire scenarier. Metoden er i korthet å kreve at scenariene skal være mulige og logiske konsekvenser, gitt at hver drivkraft får et av de to mulige utfallene.
– Nå som du har jobbet med disse problemstillingen over lang tid – kan du si noe om hvilket scenario du tror det er mest sannsynlig norsk faglitteratur går i retning av?
– Nei, det kan jeg ikke. Metoden er ikke å predikere hvilken framtid som er mest sannsynlig. Det ville i så fall vært en prognose, som krever en annen metodikk. Denne analysen tegner fire mulige framtider.
– Når det er sagt, vil nok de fleste ha preferanser for hvilken framtid som er ønskelig. Det kan igjen spore til innsats for å påvirke utviklingen, men vurderingen av hva som bør gjøres vil jeg gjerne overlate til NFFO og deres medlemmer.
Kilde til prioritering
– Har du noe råd å gi til NFFO – hvordan bør vi nå jobbe videre med denne rapporten og budskapene den gir oss?
– Selv om scenariene er skrevet som at de vil skje, er det jo opplagt at framtiden kan påvirkes. Det ligger i sakens natur at de ulike scenariene er alternative scenarier. Trolig vil framtiden ha elementer fra flere av scenariene, men likevel se annerledes ut enn vi har beskrevet.
– Den beste måten å bruke scenariene på er å bruke dem som kilde til prioritering av innsats i dag. Hva er det viktig å gripe fatt i for å bidra til å gjøre det mulig å realisere NFFOs målsettinger? Hvilke samfunnsendringer kan NFFO påvirke i en (for NFFO) positiv retning? Hva er fornuftig å gjøre uansett framtid?, sier Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk Analyse.