– Ja til sjekkliste
– En etisk sjekkliste kan være retningsgivende og bevisstgjørende for arbeidet vårt som redaktører, sier Nina Selvik i Spartacus forlag.
Gjennom flere møter og utspill har Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening satt lyset på teamet etikk i sakprosaen. Har norske forlag og forfattere et godt nok grunnlag for sine etiske valg i prosessen mot ferdig bok?
Utgangspunktet var forfatteren Simen Sætres artikkel i Prosa før jul, der han skrev om «forlagenes etiske føleri».
Under et debattmøte i NFFO i februar lanserte Kagges sjefredaktør Tuva Ørbeck Sørheim en egen sjekkliste for norske forlag, et forslag som er blitt godt mottatt. Klassekampen har også omtalt saken.
NFFO tar nå runden til sentrale sakprosaredaktører: hvordan er rutinene i norske forlag? Har denne sjekklista noe for seg?
Først ut er Nina Selvik, sjefredaktør i Spartacus forlag.
– Aller først: er det behov for en egen sjekkliste for å sikre det etisk forsvarlige i sakprosautgivelser?
– Samtaler innad i bransjen om etikk i sakprosafeltet har helt klart stor verdi. Som mange allerede har påpekt, diskuterer vi etiske problemstillinger daglig i redaksjonene. Noen ganger inngående, andre ganger bare i liten grad, helt avhengig av bokas form og innhold, forfatterens bakgrunn og aktualitet.
– Når vi diskuterer etikk i bransjen eller i offentligheten, blir det gjerne på et abstrakt nivå, ettersom vi ofte ikke kan snakke høyt om konkrete eksempler på etiske utfordringer vi har stått overfor som redaktører i frykt for å utlevere forfattere eller andre involverte. En sjekkliste kan være retningsgivende og bevisstgjørende for arbeidet vårt som redaktører, og det syns jeg er bra. Den kan bidra til å konkretisere hva det er vi som redaktører ser etter.
– Har Spartacus en egen sjekkliste for utgivelser?
– Nei, men det syns jeg vi skal vurdere.
– Er det mulig som Ørbeck Sørheim sier til sin sjekkliste, å kanskje å få «laget en felles sjekkliste for hele bransjen, slik at vi får et felles språk for dette?»
– Ja, det tror jeg er mulig. En sjekkliste vil uansett være retningsgivende og bevisstgjørende. Ikke absolutt, fordi bøkene vareierer i form og innhold. Det vil i stor grad varierer hvor relevant en sjekkliste er for den enkelte utgivelse.
– Er det noe som mangler på denne lista eller kunne fått større plass?
– Jeg syns Tuvas liste dekker de viktigste punktene. Jeg ville kanskje utdypet punkt tre noe, om tydeliggjøring av forfatterens posisjon. Det er viktig å spørre seg om forfatteren har økonomiske, politiske eller næringsmessige relasjoner som gir ham eller henne en agenda som virker førende på både kildebruk og saksfeltet.
En sjekkliste som denne kunne hatt en rekke underpunkter for å bli mer dekkende, men det tror jeg ikke er nødvendig eller hensiktsmessig, mener Nina Selvik.
