Statsadvokat ville hindre bokutgivelse

NFFO og Forleggerforeningen har i et åpent brev til justisminister Emilie Enger Mehl protestert, etter at Statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Buskerud har prøvd å stanse utgivelsen av boken om drapet på Jonas Aarseth Henriksen til etter rettsprosessen.

Etter at Statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Buskerud har prøvd å stanse utgivelsen av boken om drapet på Jonas Aarseth Henriksen har både Aschehoug forlag, NFFO og Forleggerforeningen protestert. (Faksimile gjengitt med forlagets tillatelse.)

Forleggerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, NFFO har sendt et åpent brev til justisminister Emilie Enger Mehl med prinsipiell kritikk av statsadvokatens innblanding i ytringsfriheten til forfatter Stein Morten Lier og Aschehoug forlag.

Bakgrunnen for saken er at Aschehoug i høst kommer med sakprosautgivelsen Drapet på Jonas. Jonas Aarseth Henriksen ble i august 2023 funnet skutt og drept ved en hytte på Nes i Ådal. Drapsofferet ble i lengre tid før drapet offer for en rekke forbrytelser der de fleste sakene ble henlagt. Forfatter Stein Morten Lier spør i boken om oppklaring av disse sakene kunne forhindret mordet. Henriksen hadde mange følgere på sosiale medier og saken har vakt stort engasjement.

10. oktober i år fikk Aschehoug forlag et brev der statsadvokat Vibeke Gjøslien ber forlaget utsette utgivelsen. Statsadvokaten uttrykker i brevet sterk bekymring for at en bokutgivelse kan være en uheldig påvirkning på rettsprosessen hvis boken utgis før rettssaken. Statsadvokaten mener dette kan påvirke vitner og gi mistanke om forhåndsdømming.

Aschehoug forlag mener statsadvokaten prøver å legge press på og begrense forfatterens og forlagets ytrings- og publiseringsfrihet. Aschehoug har derfor bedt Riksadvokaten vurdere hvilken anledning statsadvokaten har til å påvirke det publisistiske handlingsrommet. Aschehoug peker på at boken er et reelt og genuint forsøk på å belyse hva som faktisk skjedde, og at formålet med utgivelsen nettopp er å avdekke hvordan og hvorfor hovedpersonen ble utsatt for kriminelle handlinger.

Forlaget finner ingen konkrete holdepunkter for at boken vil påvirke rettsprosessen. Aschehoug viser til at boken tar tydelige forbehold knyttet til hendelsesforløpet, at personene i boken er anonymisert, at det er gjort åpent rede for kildebruk og bruken av anonyme kilder, samt at forfatteren heller ikke hevder å ha en fasit eller den fulle sannheten.

Fordi drapssaken allerede er mye omtalt av andre medier, og politiet i mediene selv langt på vei har pekt ut hva deres roller har vært i saken, kan ikke Aschehoug finne holdepunkter for at vitner vil bli påvirket av selve bokutgivelsen. Forlaget finner det betenkelig om det trekkes opp andre grenser for ytringsfriheten for en bokutgivelse enn de som gjelder for øvrige medier, og har derfor bedt Riksadvokaten om en avklaring av bokens rettslige posisjon i forhold til andre medier.

De siste årene er flere justismord avdekket i Norge, der Baneheia-saken og Tengssaken er blant de mest kjente. Fellesnevner for disse sakene er at de er avslørt og opplyst gjennom bokutgivelser.

Riksadvokat Jørn Maurud sendte i går svar til Aschehoug forlag. Der vises det til at forfatter og forlag har ytrings- og publiseringsfrihet, Riksadvokaten mener likevel at offentlig omtale av en sak etter omstendighetene kan skade muligheten for gjennomføring av en rettferdig rettergang, og at det derfor kan være legitimt å anmode om utsatt publisering. Riksadvokaten gir i sitt svar ikke noen ytterligere vurdering av statsadvokatens anledning til å påvirke det publisistiske handlingsrommet, og gir heller ingen avklaring av bokens rettslige posisjon i forhold til andre medier.

Forleggerforeningens ytringsfrihetsutvalg har drøftet saken, og mener denne typen henvendelser fra norske påtalemyndigheter er et klart forsøk fra statens side på å begrense forlagets ytringsfrihet.

Generalsekretær Arne Vestbø i Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening og styreleder Arne Magnus i Forleggerforeningen er sterkt kritiske til det som ser ut som et forsøk på å begrense ytringsfriheten til forfatter og forlag. Disse må stå helt fritt til å gi ut boken når det passer dem uten påvirkning fra statsmakten, skriver Vestbø og Magnus i brevet til justisministeren. De peker samtidig på at forbudet mot forhåndssensur er så grunnleggende at statsadvokatens brev gjør et utilbørlig inngrep i forfatterens og forlagets grunnlovsfestede rett til å gi ut en bok.

Korrespondansen kan leses her:

Statsadvokatens anmodning om å utsette utgivelsen
Aschehoug forlags brev til Riksadvokaten
Riksadvokatens svar til forlaget
Åpen brev fra NFFO og Forleggerforeningen til justisministeren

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med uvedkommende. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.