Ny bestselgerliste for sakprosa
Som en del av et nytt samarbeid med nettstedet Bok365 opprettes nå en egen bestselgerliste for sakprosabøker. NFFO-medlemmer får også gratis tilgang til magasinet Bok & samfunn.
Bok365.no er et av de mest sentrale digitale møteplassene for norsk bokbransje, med daglige nyheter, reportasjer, intervjuer, salgslister og mer til. Etter et initiativ Bok365, har NFFO besluttet å gå inn på et samarbeid med nettstedet.
Hovedpunktene i avtalen som foreløpig gjelder for to år, er følgende:
- Sakprosa-topp: Månedlige skreddersydde sakprosa-bestselgerlister på BOK365.
- Abonnement på Bok & samfunn: Digitalt abonnement/tilgang Bok & samfunn for samtlige NFFO-medlemmer.
- NFFO-magasinet Bulletin som bilag: De to årlige NFFO-magasinutgivelsene som digital-vedlegg til Bok & samfunn.
- Flere sakprosa-anmeldelser og enda bredere dekning av sakprosa-feltet på BOK365 og i Bok & samfunn.
Ulike kretsløp
NFFOs generalsekretær Arne Vestbø er naturlig nok glad for å innlede et samarbeid med Bok365.
– NFFO har som en av sine hovedoppgaver å bidra til å fremme norsk sakprosa. Bok365 er stedet hvor hele norsk bokbransje samles, og vi synes det er særlig interessant at mange bokhandlere forholder seg nettstedet og bladet som en viktig informasjonskilde. Vi har stor tro på at dette samarbeidet vil øke oppmerksomheten rundt og salget av sakprosa på norsk, sier Vestbø.
– Et av tiltakene er at den generelle sakprosaen får sin en egen bestselgerliste. Hvorfor er det viktig å få skilt ut denne som en egen liste?
– Det norske bokmarkedet er delt inn i ulike bokgrupper, der bokgruppe 3 «Sakprosa» er den desidert mest omfattende, med tusenvis av nye titler som utgis hvert år. Størrelsen gjør at bøker som i praksis tilhører ulike kretsløp skygger for hverandre, og det er særlig den såkalte narrative sakprosaen som blir usynliggjort. Vi er derfor glad for at Bok365 ønsker å forsøke å lage flere lister innenfor den store kategorien som den allmenne sakprosaen utgjør, for bedre å få vist fram det store mangfoldet av bøker og bredden i norsk sakprosa.
Dette betyr at biografier, essay, reiseskildringer, debattbøker, forskningsformidling og andre får en egen liste, mens kokebøker, strikkebøker, helsebøker og lignende får sin egen. Den første lista, for april, blir publisert mandag 18. mai.
– Vi er også veldig glade for at Bok365 vil satse på flere anmeldelser av sakprosa. Selv om det finnes unntak, er det dessverre trenden at kvalifisert litteraturkritikk blir stadig mer marginalisert i den felles offentligheten. Derfor vil NFFO gjerne støtte en satsing som dette, sier Vestbø.
Sjumilssteg
Ansvarlig redaktør Vebjørn Rogne i Bok365 sier det er flere grunner til at de har ønsket seg et samarbeid med NFFO.
– Alle ønsker seg flere lesere, det gjelder også oss. Og vi håper stadig flere NFFO-medlemmer vil ha glede og nytte av å følge oss, sier Rogne, som understreker at samarbeidet ikke går på bekostning av redaksjonens integritet: – Vi skal ha økt sakprosa-fokus, men stoffutvalget vil selvsagt være tuftet på våre egne selvstendige vurderinger. Vi satser også på et mer omfattende sakprosa-anmelderi av høy kvalitet, men høye terningkast kan vi ikke love.
– Sakprosaen har alltid hatt oppmerksomhet i Bok & samfunn og på BOK365, men dette blir et stadig mer interessant område å følge. Den narrative sakprosaen har beveget seg med sjumilssteg både nasjonalt og internasjonalt. Flere norske sakprosa-utgivelser holder høyt nivå, og stadig flere norske forfattere er blitt ettertraktet eksportvare – selv om vi kanskje opplever et midlertidig tilbakeslag akkurat nå i disse corona-tider, sier Rogne.
– Hvorfor inviterer dere nå til å splitte opp bestselgerlistene?
– Det har vært flagget et ønske fra flere hold å skille ut den tradisjonelle norske sakprosaen i en egen liste. I lengre perioder kan såkalte gjøre-bøker og oversatte sakprosautgivelser legge beslag på temmelig mange plasser på den ukentlige generell-Boklista. Ikke et vondt ord om strikkebølge, fargeleggingsbølge eller ymse bloggere, men: konsekvensen blir gjerne at kategorier som biografier, historie, samfunn og debatt, forsvinner litt. Det er synd, ettersom det utgis så mye bra. Disse bøkene fortjener å bli løftet mer fram, så det ønsker vi å bidra til, sier Vebjørn Rogne.