– Solberg-regjeringen tar bøkene for gitt

Torsdag 7. oktober kl. 10 ble statsbudsjettet for 2021 lagt fram. Arne Vestbø synes det er flere alvorlige mangler i litteraturpolitikken det legges opp til.
– I en krevende koronatid også for forfattere og oversettere av sakprosa, etterlyser vi tiltak med et lengre tidsperspektiv. Særlig siden pandemien ikke er over og fordi ettervirkningene av den vil rulle lenge, sier Vestbø.

Innkjøpsordningen

Kulturminister Abid Raja trekker fram at budsjettet følger opp med en satsing på språk, i forbindelse med forslaget til språklov som ble lagt fram for Stortinget i vår.
– Her hadde kulturministeren en unik sjanse til følge opp et historisk viktig lovforslag, men tiltakene som er foreslått er svært få og bevilgningene lave. Et langsiktig tiltak som vil gjøre flere ledd i bokkjeden godt, er å styrke innkjøpsordningene for sakprosa. En slik satsing ville sørge for at befolkningen fikk tilgang på flere gode og opplysende sakprosabøker på norsk gjennom lokalbiblioteket sitt.
– Særlig sakprosaordningen på norsk for voksne er i dag altfor liten, og rommer bare innkjøp av rundt 25-30 prosent av de påmeldte bøkene, Vi har foreslått en opptrappingsplan av sakprosaordningen for voksne med minst fem millioner kroner årlig over en femårsperiode, og er følgelig skuffet over at det ikke foreslås økte bevilgninger til ordningen, sier Vestbø.

Permanente stipender

Han mener det er et lyspunkt at det settes av en større pott til midlertidige kunstnerstipend i forbindelse med koronasituasjonen, men at det gjenstår å se hvor mange av stipendene som tilfaller forfattere og oversettere av sakprosa.
– Det er bra med midlertidige tiltak, og vi håper at flere stipend tilfaller de faglitterære forfatterne og oversetterne enn i en ordinær runde. Arbeidsstipend er kunstnerpolitikk som treffer målskiva: stipendene gir skrivende mennesker tid og ro til å skape. Det trenges derfor også flere stipender også på permanent basis.

Manglende lesesatsing

NFFO savner også en politisk vilje til å satse på lesing, sier han.
– En samlet bokbransje har oversendt statsrådene for kultur og kunnskap fem punkter som vi mener bør inngå i en ny lesepolitikk, der blant annet innkjøpsordningene og skolebibliotekene inngår. Vi er skuffet over at det ikke er satt av midler til en langsiktig lesestrategi i budsjettforslaget.
Vestbø mener at en stimulering til skriving og utgivelse av læremidler i grunn- og videregående skole og akademiske bøker også er viktig litteraturpolitikk, men heller ikke Kunnskapsdepartementet budsjett innfrir forventningene.
– En bevilgning på 180 millioner kroner til nye læremidler i forbindelse med fagfornyelsen kan høres mye ut, men fordelt på alle landets skoler er det altfor lite. Vi støtter Forleggerforeningen, som har uttalt at de mener tilskuddet burde være på 300 millioner kroner.

Positivt

Men det finnes et lyspunkt også i kunnskapsbudsjettet, mener Vestbø. Lærebokutvalget for høyere utdanning foreslås styrket med 4,1 millioner kroner.
– Dette er positive nyheter. Lærebokstøtten er av helt avgjørende for at norske forskere skal kunne skrive og utgi læremidler for høyere utdanning på norsk, uttaler Vestbø.