NFFOs innspill til representantforslag om kunstig intelligens

NFFO er glade for representantforslaget 273 S, og deler representantenes refleksjoner rundt at den nye teknologien kunstig intelligens (KI) må møtes med kunnskapsbasert politikk, og at Norge må være i forkant i forbindelse med tilpasning av regelverket. Det er viktig at myndighetene bidrar til å finne gode løsninger på utfordringene teknologien bringer med seg, og at utviklingen av kunstig intelligens ikke overlates til markedskreftene alene.

NFFO har som oppdrag å trygge faglitterære forfatteres- og oversetteres faglige og økonomiske interesser, og er derfor spesielt opptatt av åndsverkreglenes innvirkning på opphavsretten, og har følgende innspill til komiteen:

NFFO mener:
1. Det må bygges kompetanse på kunstig intelligens, og det må kartlegges om gjeldende regelverk knyttet til opphavsrett er tilstrekkelige.
NFFO er enig i representantenes beskrivelse av at lovene må tolkes og anvendes på nytt i møte med ny teknologi, og at det kan være behov for utvikling av nye regler, eller utdypning eller presisering av regelverk, og at dette må skje raskt for å følge den teknologiske utviklingen.

NFFO støtter derfor representantforslaget om at regjeringen bør legge frem en plan for forsterkning av forskning på kunstig intelligens, og at myndighetene må ta ansvar for å se på hvordan norsk regelverk knyttet til opphavsrett skal tolkes og benyttes i lys av kunstig intelligens, og om det er behov for ytterligere tilpasninger.

2. Opphavsretten må respekteres
Norske teknologimiljøer ønsker tilgang til norsk litteratur for å trene opp en norsk språkmodell. En god norsk språkmodell vil være av stor samfunnsmessig betydning av mange grunner, ikke minst vil den sikre at Norge selv bevarer kontroll med det norske språk. Samtidig vet vi at teknologien i framtiden vil bli kommersialisert av andre aktører enn de forskningsmiljøene som utvikler den, og som vil ha store inntekter av treningen.

Valget vi står overfor, er om utenlandske aktører skal få diktere norsk språk- og kulturforståelse i fremtiden, eller om vi i det minste skal forsøke å gjøre dette selv. Utviklingen på dette området går uhyre raskt. Situasjonen er derfor prekær, ikke bare for de miljøene som ønsker å trene opp en norsk språkmodell, men også for opphaverne til litterære verk. Det kan stå om måneder.

Den enkelte skribent har opphavsrett til sine verk. Det er kun skribenten selv, eller skribentorganisasjonen vedkommende er medlem av, som kan overdra retten til å bruke et åndsverk til å trene kunstig intelligens. Staten må derfor inngå avtaler om slik bruk. Bruk av opphavsrettslig vernede verk for å trene KI-modeller, uten avtale, er per i dag ulovlig.

3. Bruk av opphavsrettslig materiale til å trene opp språkmodeller må kompenseres.
Trening av en norsk språkmodell med nyere og samtidig litteratur må forutsette en kompensasjon til opphaverne. Det er nå utviklingen og treningen skjer, det er nå våre åndsverk kan mates inn og bidra til å trene en norskutviklet KI.

Stortinget må derfor øremerke penger over statsbudsjettet til at forsknings- og teknologimiljøer kan forhandle om å inngå avtaler med opphavere om bruk av deres åndsverk til trening av kunstig intelligens og utvikling av en norsk språkmodell. Et naturlig referansepunkt er det statlige bibliotekvederlaget, som gir vederlag til opphavere for publikums bruk av verk i offentlige bibliotek. I 2024 er bibliotekvederlaget budsjettert med 164,2 millioner kroner. I en prøveperiode med tilgang for avgrensede miljøer, synes det naturlig å ligge noe under dette. Vårt forslag er 100 millioner kroner.

Vi foreslår at midlene inngår i en tilskuddsordning øremerket utvikling av en norsk språkmodell, og at utdannings- og forskningsinstitusjonene kan søke denne. En alternativ modell er at midlene tildeles en samlet representant for de utdannings- og forskningsinstitusjoner som driver relevante prosjekter. Opphaverorganisasjonene må uansett være representert i tildelingsprosessene. Det bør også vurderes hvilken rolle Nasjonalbiblioteket skal ha i utviklingen.

Avtalene om bruk av åndsverk inngås mellom opphaverorganisasjonene, og institusjonene som nevnt over, enten direkte med den enkelte forening eller gjennom den kollektive rettighetsorganisasjonen Kopinor, som har mandat til å forhandle og inngå avtaler på vegne av opphaverorganisasjonene.

Hjemmelen for en slik løsning er avtalelisensordningen i åndsverkloven § 63, som tillater en representativ forening å inngå avtale på vegne av hele opphavergruppen, uavhengig av medlemskap. Avtalene må være tydelig avgrenset til hvilket materiale som omfattes og hvordan dette kan brukes, og bør forutsette at enkeltopphavere har muligheten til å trekke sine verk fra treningen.