43 stipendmillioner delt ut - Carline skriver bok om ytre høyre
Da er vårens stipendrunde fra Det faglitterære fond gjennomført 242 prosjekter får i alt 43,6 millioner i stipend. Carline Tromp skal skrive en bok om høyreradikale.
I alltid inn 656 søknader fra 815 søkere ble behandlet av stipendkomiteen. Av disse var det 242 prosjekter (328 søkere) som mottok støtte for til sammen 1442 månedsverk (kr 43 260 000). Et månedsverk er på kroner 30 000.
– Det kom ikke inn så mange søknader knyttet til koronasituasjonen som vi først trodde, selv om over 90 prosent av søkerne nevnte koronasituasjonen i søknadene sine, sier NFFOs stipendleder Marit Ausland.
I denne runden var det vanskelig å se noen trend, men det sier kanskje noe om koronasituasjonen i seg selv.
Carline Tromp var en av de mange som fikk gladnyheten om stipend onsdag formiddag. Hun er fungerende debattredaktør i Klassekampen.
– Dette gir mulighet til å ta et steg tilbake og dykke ordentlig ned i materien. Jeg har over tid samlet haugevis av kilder, ideer og utkast, men når man bare får jobbet med det noen timer her og noen timer der, blir det aldri tid til de lange linjene.
– Du skal altså skrive om det såkalle nye, ytre høyre som har vokst fram på 2010-tallet – og om deres påvirkning på politikk og offentlighet. Hva er det ved dette som har utløst et bokprosjekt hos deg?
– Jeg har fulgt med på utviklingene på ytre høyre side i en del år nå. Interessen kom via en litt uventet vei, da jeg jobbet med et prosjekt om (mis)bruk av norrøn symbolikk i politisk sammenheng i studietida. Da fikk jeg øynene opp for en del underlige grupperinger. Siden har jeg fordypet meg mer i feltet og skrevet en del om det i Klassekampen og i tidsskriftet Fett.
– Dessverre, kan man kanskje si, har det blitt stadig mer å kommentere, etter hvert som ytre høyre har fått breie seg i offentligheten. Det er jo nettopp det prosjektet mitt handler om: Å vise hvordan denne strømningen har fått stadig større påvirkningskraft i politikk og offentlighet, ikke minst knyttet til utviklinger i medielandskapet og på nett.
– De to markante terroranslagene på norsk jord på 2010-tallet har kommet fra høyreradikale, hvite. Hva tolker du ut av dette?
– Det viser at det ligger en reell fare her, som lenge har vært undervurdert og underkommunisert, og til en viss grad fortsatt er det. Vi har heldigvis begynt å få øynene mer opp for høyreekstrem radikalisering, men fortsatt er det forholdsvis lite kunnskap, og ikke minst lite vilje til å snakke om det i sammenheng med breiere høyreradikale strømninger i samfunnet. Debattene styres fort over på ytringsfriheten og grenser for den, men jeg mener vi er nødt til å se på substansen: fremmedfiendtlige og konspiratoriske fortellinger om innvandring, som sprer seg inn i offentligheten.
– Og for å spørre stort helt til slutt, hvem er det nye, ytre høyre? Kommer disse også i utgaver som ikke involverer terror og vold?
– Ja, dette handler om langt mer enn voldelige terrorister. Ytre høyre som paraplybegrep inkluderer både høyreekstreme, som vil sprenge systemet og bruke vold, og høyreradikale, som opererer innenfor systemet. Men grensene er flytende, og dette er et stort og uoversiktlig landskap med mange rare vekster. I denne boka håper jeg å gi leseren kart og kompass til dette terrenget, slik at det blir lettere å navigere.