Allsidige dager for juristene

Juridisk spalte, publisert i NFFOs medlemsmagasin Bulletin.

Ny normalkontrakt for oversettelser

Etter to års forhandlinger, ble den nye normalkontrakten tatt i bruk fra 1. januar 2020. Den avløste da 2006-versjonen med tilhørende protokoller. De vesentligste endringene er knyttet til honorarsystemene for tilleggsutnyttelse og gjenbruk.
I årene etter 2006 oppsto det etter hvert behov for andre honorarløsninger enn de som framgikk av normalkontrakten. Først ble det nødvendig å avtale et midlertidig unntak for utgivelse av oversatte e-bøker, deretter for utgivelse av oversatte lydbøker. Så begynte strømmingen av lydbøker, en helt ny utnyttelsesform som krevde nye honorarløsninger, og det ble enda flere midlertidige protokoller.

To hovedhensyn har gjennomsyret forhandlingene. For det første har partene villet integrere alle tilleggsprotokollene i normalkontrakten, slik at denne igjen gir den samlede reguleringen som det er rimelig å forvente av et dokument med et slikt navn. For det andre har man lett etter mer tidsriktige honorarmodeller som kunne redusere forlagenes økonomiske risiko ved å utnytte en oversettelse på nye måter eller over lengre tid enn den opprinnelige utnyttelsesperioden.

Løsningen ble å erstatte det gamle systemet, hvor tilleggshonorarer/gjenbrukshonorarer ble beregnet i prosent av opprinnelig oversetterhonorar og utbetalt forskuddsvis, med et nytt system med royalty/lisensavgift som beregnes etterskuddsvis av den inntekten forlaget faktisk har hatt.
Omleggingen vil redusere forlagenes økonomiske risiko og dermed legge til rette for en mer fleksibel utnyttelse av oversatt litteratur. I den utstrekning dette skjer, vil flere oversettere enn før opptjene noen honorarer i tillegg til det opprinnelige grunnhonoraret for oversettelsen. På den annen side vil nok noen oversettere komme dårligere ut med de nye omsetningsavhengige honorarene enn om det gamle systemet var blitt videreført.

Kontraktsvilkår for digitale læremidler

NFFO har mottatt mange henvendelser fra medlemmer som dels kunne fortelle om stor usikkerhet rundt hvilke økonomiske betingelser de kunne vente å få for de nye digitale læremidlene til fagfornyelsen, dels om litt forunderlige kontraktsbestemmelser for digitale læremidler for høyere utdanning. Foreningen sendte derfor ut en medlemsmail den 21. januar hvor det ble oppfordret til å vente med å signere kontrakter om digital utnyttelse inntil tidligst 1. april.
Etter dette har forhandlingsutvalget vårt hatt møter med alle de store læremiddelforlagene og fått god informasjon om hvordan disse har tenkt rundt forfatternes avtalevilkår. Før 1. april vil vi oppdatere de rådene til læremiddelforfatterne som er lagt ut på hjemmesidene våre. Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål du ikke finner svar på.

Forlagenes rett til andel av forfatteres vederlag for dramatisering

Nær 18 år etter at det såkalte faste tvisteutvalget første gang hadde en sak til behandling, trådte dette partssammensatte utvalget i fjor høst sammen for andre gang. Denne gangen ble utvalget bedt om en fortolkning av normalkontraktens bestemmelse om dramatisering (pkt. G-5.6.3), som blant annet har følgende ordlyd: «Forlaget kan kreve et beløp tilsvarende inntil 10 % av vederlaget for denne utnyttelsen. Beløpet avtales ut fra forlagets innsats, herunder initiering og utvikling av originalverket.»
Tvisteutvalget uttalte at det var mest naturlig å forstå begrepsbruken slik at forlagets andel skal beregnes av «uavkortede inntekter fra dramatiseringsavtaler», det vil si av de bruttobeløpene som utbetales, uten fradrag for for eksempel provisjon til forfatterens agent. Deretter kommenterte utvalget en del forhold som kan ha relevans når forfatter og forlag forhandler om prosentens størrelse.
Utvalget oppfordret Forleggerforeningen og NFFO til å gjøre bestemmelsen tydeligere i løpet av de pågående forhandlingene om revisjon av normalkontrakten.

Viktig avgjørelse om «etterslepsinntekter»

Da ett av våre forfattermedlemmer ble 100 prosent ufør, reduserte NAV likevel uføregraden under henvisning til at den trygdede fortsatt mottok royaltyinntekter fra sin tidligere virksomhet som forfatter. NAV mente at den trygdede hadde restinntektsevne til tross for at sykdommen forhindret medlemmet i å skape noe nytt.
NFFO hjalp medlemmet, først med å klage til NAVs interne klageorgan og deretter med å bringe saken inn for Trygderetten. Først der fikk medlemmet medhold i at løpende royaltyinntekter som stammet fra det forfatterskapet som hadde opphørt før full uførhet inntrådte, var å regne som såkalte etterslepsinntekter. Dermed skulle det ikke tas hensyn til disse inntektene ved beregningen av uføretrygden. Inntektsevnen ble ansett å være helt bortfalt, og uføregraden ble justert opp til 100 prosent.

Gloria Forlag er konkurs

Forlaget, hvor Anne Gaathaug var forlagssjef, gikk selv til skifteretten mandag 24. februar, etter kun to års drift. NFFOs erfaringer fra tidligere forlagskonkurser tilsier at det dessverre er svært lite sannsynlig at forfattere vil få utbetalt noe som helst av den royaltyen de har opptjent på salget av bøkene sine. Konkursboet har trolig svært beskjedne aktiva, og andre kreditorer enn opphavere har bedre prioritet ved konkursoppgjøret.