En videregående skole uten grunnmur?

Innlegg i VG, torsdag 15. april:

Like før påske lanserte regjeringen Meld. St. 21 (2020–2021) «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden», der den foreslår en rekke tiltak som skal sørge for at flere elever gjennomfører videregående opplæring i årene som kommer. Men regjeringen har urovekkende nok glemt to helt sentrale byggesteiner som hører til i grunnmuren til fremtidens videregående skole. Hvis ikke disse kommer på plass, vil reformen rase sammen, før den i det hele tatt er påbegynt.

For det første nevnes ikke læremidlenes betydning med et eneste ord i meldingen. Men ingen kan fullføre videregående opplæring uten tilgang på fysiske lærebøker og digitale verktøy som er skrevet av kompetente forfattere. Bare slik vil elevene få opplæring som er basert på en helhetlig tankegang, et gjennomgående begrepsapparat og god formidling av fagstoff. At myndighetene har glemt å skrive om dette, er rett og slett flaut, særlig midt i en læreplanreform der forfattere og forlag jobber med hundrevis av nye titler i ulike fag. For mer enn tretti år siden kalte forfatteren Egil Børre Johnsen skolebøkene for «den skjulte litteraturen», og viste paradokset i at de tekstene som blir mest lest, er de samme som oftest blir oversett. Meldingen viser at betegnelsen fremdeles har noe for seg.

For det andre sier regjeringen ingenting om hvor viktige skolebibliotekene er for elevene i videregående skole. Tilgang på gode skolebibliotek er sentralt for å utvikle engasjerte og kritiske tenkende mennesker. Bibliotekene kan også fungere motiverende som en uformell læringsarena, der det skapes et trygt miljø hvor elevene kan møtes for å lære sammen og av hverandre. Fagutdannede skolebibliotekarer har også en annen kompetanse enn lærere kan tilby, blant annet gjennom å formidle ulike typer bøker til elevene. Den generelle sakprosalitteraturen kan spille en særlig viktig rolle i denne sammenhengen, ved å gi andre faglige innganger til stoffet elevene skal gjennom i ulike fag.
Dessverre er det ofte slik at kunnskapspolitikerne overlater saker som angår språk, bibliotek og litteratur til kulturpolitikerne, noe meldingen om fullføringsreformen er nok et eksempel på. Nå er det på tide at dette gjøres noe med. For gode læremidler og velfungerende skolebibliotek er to vesentlige forutsetninger for at flere elever skal gjennomføre videregående skole i fremtiden.

Arne Vestbø
generalsekretær, NFFO