– Ingen satsing på kunnskapssamfunnet i statsbudsjettet
– Dette budsjettet viser generelt en manglende forståelse for bøkenes betydning for arbeidet med demokrati og utenforskap. Ikke bare når det gjelder læremidler i skolen og lærebøker i høyere utdanning, men også den norske og oversatte sakprosaen som leserne kan finne i bokhandel og bibliotek, sier NFFOs generalsekretær Arne Vestbø.
Mandag 7. oktober kl. 10 ble regjeringen Støres statsbudsjett for 2025 lagt fram for Stortinget. Selv om regjeringen bevilger penger til både skolebibliotek, leseorganisasjoner og tilfører noe midler til styrking av innkjøpsordningene for sakprosa for barn og unge, er det lite som tyder på at regjeringen ser litteraturens rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet:
– Der den svenske regjeringen har satset milliarder for å få til et krafttak for lesing og skolebibliotek, skal den norske lesekrisen løses med få midler, sier NFFOs generalsekretær Arne Vestbø.
– Vi er glade for både en styrking av leseorganisasjonene og innkjøpsordningene for sakprosa for barn og unge, oversatt litteratur og skolebibliotek. Men dette er ikke nok. Innkjøpsordningen for sakprosa for voksne er fortsatt sterkt underfinansiert, og det er trist at regjeringen ikke vil ta et tak for å gjøre flere sakprosabøker for voksne tilgjengelig i hele landet.
Ingen satsing på læremidler i skolen eller høyere utdanning
– Selv med mye snakk om viktigheten av læremidler i skolen, er det få ambisjoner om å følge opp dette fra regjeringens side, og sørge for at alle elever har tilgang til gode og oppdaterte læremidler, sier Vestbø.
– Vi vet at det fremdeles er mangel på læremidler i norsk skole, og merker oss at det er ikke satt av penger til ytterligere innkjøp av læremidler i skolen i årets budsjett. I tillegg vet vi at det er lite kontroll av om de allerede bevilgede midlene faktisk er brukt til innkjøp av fysiske og digitale læremidler.
Heller ikke når det gjelder norsk fagspråk og lærebøker i høyere utdanning er det gode nyheter for NFFO. Budsjettet inneholder ingen bevilgninger som skal styrke det norske fagspråket, og heller ingen satsing på HK-dirs lærebokordning, som gjør det mulig å skrive og utgi pensumlitteratur på norsk.
Kunstig intelligens og en norsk språkmodell
Kunstig intelligens får en egen plass i statsbudsjettet. Regjeringen foreslår et tilskudd på til sammen 40 millioner kroner over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett til utvikling av norske og samiske språkmodeller til bruk i KI, 20 av disse millionene skal gå til Nasjonalbiblioteket, som skal trene, oppdatere og gjøre språkmodeller som andre kan bruke til å utvikle KI-baserte verktøy.
– Gjennom Kopinor er vi klare for å diskutere hvordan bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i treningen av disse språkmodellene skal betales for. En rapport fra Nasjonalbiblioteket er tydelig på at våre medlemmers verk gir høyere verdi til en norsk språkmodell, sier Vestbø
Kultur- og likestillingsdepartementet varsler i budsjettet at de vil komme tilbake til spørsmålet om opphavsrettslig beskyttet treningsmateriale når det foreligger en innstilling fra Nasjonalbiblioteket.
Vestbø legger til at NFFO i de nærmeste dagene og ukene vil sette seg inn enda mer inn i budsjettene, og arbeide med innspill til de kommende komitéhøringene som følger etter framleggingen av et statsbudsjett.
