Kinesisk besøk hos NFFO
Høfligheter og kunnskap ble utvekslet da den kinesiske forfatterforeningen kom på besøk til sine norske kolleger i helga. Det stoppet mer opp da ytringsfrihet ble tema.
Den norske Forfatterforening (DnF) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) var lørdag 27. april vertskap for en kinesisk delegasjon med forfattere som er på en liten rundreise i Europa. Norge er det eneste landet i Norden de besøker, og de kom fra møter ved Universitetet i Bergen og Litteraturhuset i Bergen for å ha samtaler med norske forfattere. Forfatterne, som alle er medlemmer av den kinesiske forfatterforeningen, hadde uttrykt et særlig ønske om å møte representanter for DnF og NFFO.
Thorvald Steen, tidligere leder av DnF, orienterte om sitt forfatterskap og om virksomheten til Forfatterforeningen. Victoria Bø, styremedlem og medlem av DnFs internasjonale utvalg, fortalte om sitt forfatterskap, om situasjonen for kvinnelige forfattere i Norge, og deres stadig mer framtredende posisjon. NFFOs internasjonale sekretær, Trond Andreassen, ga en kort historisk gjennomgang av framveksten av det norske litterære system og hvordan det fungerer i dag.
Våre kinesiske kolleger ga også en interessant innføring i vilkårene for kinesiske forfattere. Den kinesiske forfatterforening har 100.000 medlemmer, hvorav 11000 er individuelle og 45 såkalte gruppemedlemmer. Dvs si at medlemmene av forfatterforeningene i de ulike provinsene også er medlemmer av foreningen. For oss blir tallene fra Kina fort voldsomme og kolossale: Snittopplaget for en vanlig roman er ikke høyere enn ca 7.000, men delegasjonen eneste kvinne, Chi Zijian, kunne fortelle at hennes siste bok Tales from an Artic Village hadde solgt over 300.000 eksemplarer.
Dette ble nok likevel for beskjedent å regne mot Wang Yuewen, som også var med på møtet. Han kunne glede seg over et salg på tre millioner av sin bok Premier of Qing Empire. Foreningen driver flere skriveakademier og har også eget forlag som hjelper forfattere å få ut bøker om de ikke blir antatt på vanlige forlag.
Vi tok opp spørsmålet om ytringsfrihet, og hvilken grad forfattere føler at de kan skrive fritt i dagens Kina. Vi tok også opp de kinesiske myndigheters reaksjoner etter tildelingen av fredsprisen til Liu Xiaobo. Svarene var preget av diplomatiske vendinger og tildels unnvikende. Det er åpenbart at dette er vanskelige spørsmål å drøfte for kinesiske forfattere i dag. Vi lot dem forstå at et videre samarbeid må forholde seg til slike grunnleggende spørsmål, siden de gav uttrykk for ønske om å utvikle kontakten mellom foreningene.
