Krevende tider for NFFO

Her er innlegget i sin helhet, som ble publisert i Klassekampen 27. september:

Klassekampen har den siste uken satt søkelys på interne forhold i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Ifølge avisen hevder flere som tidligere har vært tilknyttet NFFO at organisasjonen er preget av en autoritær ledelse og lav toleranse for kritiske ytringer. Da jeg ble konfrontert med dette ble jeg overrasket, og mine umiddelbare kommentarer i saken bar preg av det. Men oppslagene som har vært har gitt meg grunnlag for refleksjon, også over min egen lederrolle.

Bokbransje og forening i endring

Bokbransjen står i en krevende tid. Digitalisering, fallende lesertall og nye forbruksmønstre har skapt en ny virkelighet for forfattere, oversettere, forlag og bokhandlere. I skolen og universitets- og høyskolesektoren, der premissene i stor grad settes av det offentlige, stilles særlig forfatterrollen under press fra flere hold samtidig. I tillegg har NFFO som mottaker av kollektive vederlag fra Kopinor, gjennom loven om kollektiv forvaltning fått tydeligere krav enn tidligere til hvordan disse midlene skal forvaltes.

Parallelt med at bransjen er i endring, opplever NFFO økende snittalder og fallende medlemstall. Noen av våre viktigste oppgaver som forening er derfor å finne gode måter å rekruttere nye medlemmer på, og å styrke det faglige fellesskapet NFFO utgjør for både de gamle og nye medlemmene. Prosessen som endte opp med den høyaktuelle «Etisk sjekkliste for sakprosa», er et godt eksempel på hva foreningen kan bidra til for medlemmene og for offentligheten.

Må tilpasse oss nye utfordringer

Å være leder i en slik tid er åpenbart utfordrende og krevende, men også interessant. For å gjøre en best mulig jobb for foreningen, må administrasjonen som jeg leder, være i stand til å endre seg i takt med samfunnet rundt oss og vedtakene som medlemmene fatter. Jeg mener helt oppriktig at situasjonen nå krever at NFFO må bruke mindre penger på administrasjon og mer på tiltak som er til det beste for medlemmene. I særstilling står avsetningene til stipender og vederlag. Dette krever at vi er omstillingsdyktige, at vi griper tak i nye utfordringer, og at vi kontinuerlig tilegner oss mer kunnskap. Samtidig skal vi være en god arbeidsplass der folk trives, og hvor det er høyt under taket. Det er mitt soleklare ansvar som generalsekretær å balansere disse ulike hensynene på en god måte.

Tar utsagnene på største alvor

Endring er ikke lett, og det er noen menneskelige aspekter i omstillingsprosesser det er viktig å være oppmerksom på. Kanskje spesielt i en organisasjon med mange viktige kulturbærere med erfaring fra en tilbakelagt tid der bransjen hadde helt andre rammevilkår. NFFO har fått til mye de fem siste årene, og vi som administrasjon har levert på mange av de oppgavene årsmøtet og styret har gitt oss. Men oppslagene i Klassekampen viser at det er ulike oppfatninger om hvorvidt jeg som leder har lykkes i alle disse prosessene.

Endringsarbeidet er på ingen måte over. Det kommer fortsatt til å bli stilt krav til administrasjonen, fordi rammebetingelsene krever det og fordi medlemmene bestemmer hva vi skal prioritere slik at NFFOs oppdrag blir utført. Det betyr at jeg også vil måtte fortsette med å stille krav til mine medarbeidere. Men jeg tar lærdom av det som har kommet frem i Klassekampen. Oppslagene er en viktig påminnelse om hvordan endring ikke bare påvirker oss som går på jobb for NFFO hver eneste dag, men også medlemmer som har et nært forhold til foreningen.