Sakprosaen skal inkluderes i kulturpolitikken

Da kunstnermeldingen ble presentert av daværende kulturminister Anette Trettebergstuen i juni i fjor, reagerte NFFO kraftig på at sakprosaen ble definert til å være i “kunstens randsone”.
Meldingen har siden vært ute til høring, og til behandling i familie-og kulturkomiteen på Stortinget. Og der i landets mektigste sal ble meldingen altså vedtatt på tirsdag. Men denne gangen med god støtte til sakprosaen.

Skjevfordeling

NFFO har over mange år arbeidet for politisk anerkjennelse av sakprosaen og for bedre arbeidsvilkår for forfattere og oversettere. I fjor høst iverksatte NFFO også Aksjon sakprosa, en mobilisering knyttet til både Kunstnarkår og for generelt bedre arbeidsvilkår.

Meldingen Kunstnarkår danner et utgangspunkt for utforming av kulturpolitikken, og en manglende anerkjennelse av sakprosaen har en konsekvens for de kulturpolitiske virkemidlene som er viktig for sakprosaforfattere og –oversettere – Statens kunstnerstipend og innkjøpsordningene – der disse gruppene i dag får en liten del av totalen, sammenlignet med sine skjønnlitterære kolleger.

Les mer om skjevfordelingene her

I høst og vinter har NFFO mobilisert sterkt mot manglende anerkjennelse av sakprosa i Kunstnarkår, stått bak et et forfatteropprop, engasjert medlemmer til aksjonskomité, hatt møter med sentrale politikere, debattinnlegg og aksjoner gjennom sosiale medier.

Støtte til sakprosaen

En samlet komite er enige om at sakprosaen skal ha en plass i kulturpolitikken, og SVs Kathy Lie tok til orde for styrking av innkjøpsordningene og forfatternes mulighet for inntekt under tirsdagens debatt.

– Jeg vil understreke at SV anerkjenner denne gruppen som kunstnere. Det er en kunst å skrive en god tekst. Det er en reell bekymring at en manglende anerkjennelse av oversettere og sakprosaforfattere har ført til at disse kunstnerne har blitt systematisk nedprioritert over lang tid. SV har forsøkt å løfte sakprosaen, sa Lie og henviste til at SV og Sp i fjor gjennom en budsjettenighet med regjeringspartiene klarte å få til en økning på 10 millioner kroner til innkjøpsordningen for sakprosa, i forbindelse med revidert statsbudsjett. Men det er ikke nok, mener hun:
– SV mener denne ordningen trenger en ytterligere økning for at tilbudet på faglittteratur i landets bibliotek skal bli tilstrekkelig, og for å styrke sakprosaforfatternes mulighet for inntekt, sa Kathy Lie. Som også tok til orde for en dramatisk økning av antall kunstnerhjemler, 100 nye i året i de neste fire årene, sa Lie.

Hun fikk støtte av Høyres Tage Pettersen, som mente at meldingen i utgangspunktet anerkjenner i liten grad at skriving og oversettelse av sakprosa blir ansett som kunst.

– Dette fører til disse gruppene gjennomgående blir nedprioritert gjennom de litteraturpolitiske virkemidlene. Det er synd, da faglitterære forfattere og oversettere skaper litterære åndsverk som er av stor betydning for samfunnet, og for ivaretakelsen av det norske demokratiet og den norske kulturarven. Og kunnskap om vår egen historie har vel aldri vært viktigere enn den er nå.

Tidligere i mars kunne nffo.no fortelle om den noe uvanlige politiske alliansen mellom Høyre og SV, da innstillingen om meldingen kom fra familie- og kulturkomiteen.
Les mer om hvordan Kathy Lie og Tage Pettersen fant hverandre i en politisk omfavnelse for sakprosaen

Mer kunst og kultur

Også Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg nevnte sakprosaen spesielt i sitt innlegg.
– Vi har forhåpentligvis klart å berolige sakprosaforfatterne om at kunstnerpolitikken også skal treffe de og at vi har funnet gode løsninger for Statens kunstnerstipend, som vil stå seg over tid, sier Tvedt Solberg.

Andreas Liebe Delsett og Hilde Østby var to av forfatterne bak oppropet som ble publisert i VG i desember. De to har også bistått NFFO som en del av arbeidsgruppa bak Aksjon sakprosa i høst og vinter.
– Jeg er utrolig glad for at denne stortingsmeldinga klargjør at sakprosa er skrivekunst, sier Andreas Liebe Delsett.
– Det viser at det nytter når NFFO og et samlet faglitterært miljø setter klutene til. Nå har vi det nødvendige grunnlaget for å kreve flere kunstnerstipender, styrket innkjøpsordning og bedre vilkår for å skape ny norsk sakprosa av høy kunstnerisk kvalitet.

Hva skjer videre med Kunstnerkår og stipendhjemlene nå?

Kunstnarkår skal sette rammene for kunsternpolitikken, men inneholder ingen konkrete lovnader om flere statlige stipender eller bedre innkjøpsordninger. NFFO fortsetter arbeidet for å styrke sakprosaens rammevilkår gjennom innspill til partiprogram, møter med politikere deltakelse i kulturpolitiske høringer og budsjetthøringer.