– Betydningen av læremiddelforfatteren kan ikke overvurderes

Drøyt tre år er gått siden læreplanreformen Fagfornyelsen ble innført i norsk skole. Det har knapt vært en uke verken før og etter dette at læremidler ikke har vært diskutert og debattert i offentligheten.
Onsdag kveld inviterte NFFO til et møte om læremidlenes status og framtid. Det skjedde i NFFOs lokaler i Uranienborgveien, men møtet ble også strømmet.

Klikk her for å se på opptaket

I panelet satt følgende:

• Bente Franck-Sætervoll, direktør utdanning i Aschehoug og leder av læremiddelutvalget til Forleggerforeningen.
• Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Leder kontaktforum for videregående opplæring og fagskole.
• Ane Christiansen, læremiddelforfatter.
• Carl Morten Knudsen, administrerende direktør i Creaza og IKT- Norges Edtechforum.
• Ordstyrer: Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO)

I sin innledning sa Vestbø blant annet at lærebokforfatterne har vært en helt sentral del i utviklingen av det norske kunnskapssamfunnet.
– Sannheten er jo at en skolebok i norsk, historie eller naturfag på et eller annet skoletrinn etter all sannsynlighet er den mest leste boka i Norge hver eneste dag, og er helt definerende for hvordan demokratiet vårt ser ut. Når man snakker om fall i lesing og dårligere lesekompetanse, synes det derfor åpenbart for oss hvor politikerne bør sette inn støtet. Og jeg kan love dere at vi i NFFO har et stort trøkk på dette i det politiske påvirkningsarbeid.
– Betydningen av læremiddelforfatteren kan altså ikke overvurderes. Men likevel er det slik at denne forfatteren altfor ofte blir oversett og som får for lite oppmerksomhet for den viktige jobben de gjør i demokratiutviklingen og for fellesskapet. Og nå som den nye læreplanreformen, populært kalt fagfornyelsen, er implementert i norsk skole på alle nivåer, sitter mange læremiddelforfattere igjen med mange spørsmål og ja, jeg vil kalle det bekymringer, som går helt til kjernen av sin identitet som forfatter, og det er nettopp disse spørsmålene vi ønsker å belyse i dag.
Han sa videre:
– I diskusjonene om læremidler hører vi som oftest om hva som er best av skjem versus papir, men nesten aldri om kvalitet på innholdet eller betydningen av at det er en faglitterær forfatter som står bak det som skrives. Én ting er politikerne, men det som kanskje er verst av alt, er at heller ikke forlagene, de som gir ut læringsressurser eller lærerne som bruker materiale, ser ut til å bry seg om hvem som skriver og hvordan læremidlene faktisk fungerer. Eller gjør de det?

Under debatten kom en del uenigheter til overflater – men én ting var de alle enige om. Det brukes altfor lite penger på læremidler i Norge.
– Vi bruker fryktelig lite penger på læremidler her i landet, påpekte Carl Morten Knudsen.
– Kun én prosent av alle penger vi bruker på norsk skole, går til læremidler. 10 prosent går til skoletransport.
Han fikk støtte av Bente Franck-Sætervoll:
– Det aller viktigste er at vi får norske kvalitetslæremidler inn i klasserommene. Hadde du gått fra 1 prosent til 1,2 av prosent av budsjettmidlene til norsk skole, kunne du ha kjøpt inn alt av både analoge, digitale og ed tech-utviklede læremidler.