Litteraturen i skyggen av Taliban

Onsdag 29. mars arrangerer Den norske Forfatterforening, NFFO og det afghanske eksilmiljøet i Norge en kveld viet afghansk litteratur og kultur. Les mer om arrangementet her.

Syv smakebiter av skjønnlitterære, sakprosa og dikt ut av hele 30 utvalgte bøker bl blir presentert under møtet, som har som mål å gjøre afghansk litteratur mer kjent i Norge. Med Talibans maktovertakelse i landet, er ytringsfriheten blitt hardt rammet, sier Jawad Khawari som sitter i en faggruppe sammen med andre tre norsk-afghanske forfattere. De har valgt ut 30 beste titler fra afghanske samtidslitteratur.
– Taliban, med sin ekstremisttro er imot enhver moderne og kreativ, litterær ytring. De ser på moderne romaner, dikt og kritisk sakprosa som skadelige for et islamsk samfunn. Derfor finnes det ikke ytringsfrihet i Taliban-regimet, og ingen andre bøker enn de religiøse bøker er godkjent, sier han.
– Med sine brutale regler og sensur har de fratatt forfattere muligheten til å ytre seg. Det er ikke lenger mulig å produsere frie skjønnlitterære og faglitterære bøker i Afghanistan.
Det er også vanskelig også for forfattere som har forlatt Afghanistan, som opplever at det er vanskelig på grunn av psykiske traumer, forårsaket av flukt og endringene dette har medført.

Norske lesere

Situasjonen i Afghanistan føles kveldende, forteller Hamzeh Vaezi fra faggruppen, noe som har fått norsk-afghanske forfattere etablert i Norge til å føle ansvar og ta grep.
– Vi ønsker å bidra til at afghansk litteratur blir kjent i Norge, i samarbeid med norske forfatterforeninger og andre organisasjoner som støtter ytringsfriheten. Prosjektet «Bøker fra Afghanistan» er et skritt i denne retningen.
– Å oversette afghanske litteratur til norsk gjør at pulsen på afghansk litteratur og kultur fortsetter å slå i denne delen av verden, når denne pulsen ikke lengre er til stede i Afghanistan. Dette kan også åpne muligheten til at de blir oversatt til andre språk. Derfor tror jeg at prosjektet «bøker fra Afghanistan» er en start. I tillegg bor det et stort antall norsk-afghanere i Norge. Kjennskap til afghanske litteratur kan bidra til at norske lesere blir bedre kjent med norsk-afghanere her i landet, fortsetter Vaezi.

Sårbar situasjon

– Det er vanskelige forhold i Afghanistan generelt nå, hva kan du si om hvordan leve- og arbeidsforholdene er for frie forfattere spesielt? Finnes det flere slike igjen – frie forfattere, altså?
– Etter republikkens fall i Afghanistan flyktet de fleste forfattere fra landet. Men noen som ikke klarte å flykte, er fortsatt igjen, sier Jawad Khawari.
– Forfattere som Taghi Vahedi og Mahmoud Jafari, for eksempel. Situasjonen deres er åpenbart svært vanskelig og sårbar. De er under konstant overvåking. Med den strenge sensuren som finnes, er det ikke lenger mulig for dem å jobbe som forfattere. De skriver kanskje, men de har ikke lov og mulighet til å publisere noe. Ikke bare i Afghanistan, men også utenfor Afghanistan, fordi de vil bli avhørt og straffet. Så vidt jeg vet, lever de et stille og marginalt liv. Så ja, frilansskribenter eksisterer fortsatt i Afghanistan, men de har ikke friheten til å skrive og publisere sine bøker, sier Khawari.

Farlige bøker

– 30 tekster er valgt ut for kveldens møte, fra både skjønnlitteraturen og sakprosaen. Hva kan du si om afghansk sakprosa per nå? Hvilken type litteratur er faktisk godkjent av myndighetene i landet?
– Taliban tillater bare bøker som er innenfor rammen av deres tenkning og politikk. Bøker som enten er nyttig for deres tro og styresett, eller litteratur de vurderer som ikke truende for deres makt. Resten er forbudt. De har tatt bort bøker som ikke er i samsvar med deres tolkning av islam, eller bøker som de anser som farlige, fra biblioteker og bokhandlere. De har til og med startet å endre skolepensum, konstaterer Vaezi.
Arrangørene ønsker at kveldens program blir et vindu for afghansk litteratur.
– Vi håper også at norske forlag blir interessert i bøkene som introduseres i kveld, og vil satse på å oversette dem til norsk. Vi håper at kveldens program ikke er slutten på prosjektet, men begynnelsen, sier Hamide Mirzad fra faggruppen.