Borgerlønn til debatt i Bergen
Er borgerlønn et alternativ til kapitalismens vekstprinsipp? Eller er det bare et fåtall idealisters og romantikeres private opprør, som aldri vil få betydning for andre enn dem selv? Temaet ble diskutert i Prosalongen i Bergen 9. mai.
Vi har tatt ut mer effektivitet i arbeidslivet i nye jobber. Vi kunne valgt annerledes, å ta det ut i mer fritid. Og i dette tilfellet er det store «vi», alle oss som lever og jobber oss i hjel for å få hverdagen til å gå rundt.
I Bergen møtte Sven Egil Omdal og Simen Tveitereid på Litteraturhuset for å snakke om blant annet borgerlønn og kortere arbeidsdag. Begge to har tatt et dypdykk i hva mer effektivisering har gjort med vårt forhold til arbeid og tid.
I Norge har vi mange elementer av borgerlønn, som gratis utdanning, helsestell og sykepenger gjennom trygdesystemet vårt. En utvidelse av den kunne være at alle var garantert en minstelønn, uavhengig av hvor mye man jobbet.
Men hva ville skjedd om alle fikk en garantilønn uten å måtte jobbe? Ville alle da kastet beina på bordet, funnet fram fjernkontrollen og sekspakningen og sett på Netflix hele dagen? Det er fare for det, i hvert fall hvis man skal tro hva folk tror andre vil gjøre, men ikke nødvendigvis dem selv.
Svein Egil Omdal viste til en tendens i spørreundersøkelser der folk blir spurt om de synes borgerlønn er en god ide, at de frykter at folk da ikke gidder å jobbe. Men når det kommer til dem selv, svarer de at de fortsatt ville jobbet, men tatt ut mer i fritid.
Og det er nettopp det som er poenget med borgerlønn.
– Skal du ta noe fra folk, må du gi noe tilbake, poengterte Simen Tveitereid. Tid er noe man kan gi tilbake, om folk fikk mindre jobb.
– Jeg har stor sans for tanken om borgerlønn, særlig fordi det blir stadig vanskeligere å kvalifisere for Folketrygden. Men kanskje basisinntekt hadde vært et bedre ord, sa Tveitereid.
Panelet diskuterte tida da maskinene begynte å overta kjedelig manuelt arbeid, som mange trodde skulle gi oss mer tid, og at livet kunne være som et dansegulv der alle fikk danse sine liv. Men vi har valgt annerledes.
Vi har heller valgt å skape nye jobber, der blant annet noen kontrollerer at noen kontroller at noe blir gjort.
Kunstig intelligens fortsetter å endre arbeidslivet, og det var en tid man trodde at det ville føre til at folk jobbet mindre og tok mer tid ut i fri tid, men i stedet begynte vi å finne på nye jobber, mange av dem meningsløse. Fortsetter vi med å fylle den tiden dette frigjør med nye jobber, som igjen vil føre til økt produktivitet og utnyttelse av jordens ressurser, bærer det galt av sted. Derfor er det også en sammenheng mellom klimakrisen og økt produktivitet, som fører til økt press på naturens ressurser.
