Millionøkning til litteraturen

Mandag 8. oktober la regjeringen Solberg frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2019.

Noen av hovedmomentene fra kulturbudsjettet for litteraturen:

• 30 millioner til norsk deltakelse som hovedland under bokmessen i Frankfurt
• 10 millioner kroner til barne- og ungdsomslitteratur
• 4 millioner til digitalisering og oppdatering av ordbøker
• 2 millioner kroner til oversettelse av samisk litteratur

– Dette er en oppløftende littteratursatsing. Spesielt gledelig er det at Kulturdepartementet ønsker å støtte arbeidet med litteratur for barn og ungdom, og at de nå fjerner moms på e-bøker, fra 1. juli neste år, sier Hønneland.
Men det er ikke alt som skinner like godt i budsjettet, mener Hønneland.
– Stortinget vedtok ny åndsverklov 1. juli i år men Regjeringen følger ikke opp. I henhold til den skal også rettighetshavere til litterære tekster og visuelle verk nå kompenseres for omfattende kopiering av åndsverk til privat bruk, på linje med rettighetshavere i lydopptak og film/video. Privatkopieringskompensasjonen bevilges over statsbudsjettet. I budsjettet for 2019 er det ikke lagt inn friske midler til å følge opp lovendringene. Den foreslåtte økningen på 2,4 prosent fra inneværende år, duger ikke til annet enn å kompensere den generelle økonomiske utviklingen. Dette er både skuffende og provoserende, sier Hønneland.

– I tillegg til denne saken deler jeg også bekymringen med Heidi Marie Kriznik i Den norske Forfatterforening, der hun uttaler seg i dag om kunstnerøkonomiens utvikling. Vi er naturligvis opptatt av forfatternes og oversetternes arbeidsvilkår, og vet at arbeidsstipend er viktige, særlig for frilanserne. Per i dag har de faglitterære fire statlige kunstnerstipend å søke på og to statsstipend for etablerte kunstnere/seniorkunstnere. Det er alt for få sammenliknet med hvor mange aktive faglitterære forfattere og oversettere vi har i dette landet og hvor mange stipend andre skrivekunstnergrupper har til rådighet. Vi skulle gjerne ha sett en økning av bevilgningene til Norsk kulturfond, med en øremerking om at skjevheten med fordelingen av ulike stipend kunne ha blitt rettet opp.

Kulturdepartementet skriver om budsjettframlegget i litteraturfeltet på sine sider:
“Språk og litteratur er en viktig del av norsk kulturarv og en forutsetning for deltakelse i demokratiet. Regjeringen vil føre en aktiv språk- og litteraturpolitikk som sikrer de offisielle språkene i Norge og begge målformene på norsk.

Norge skal i 2019 være hovedland under bokmessen i Frankfurt. Staten bidrar med 30 mill. kroner til gjennomføringen av prosjektet. Regjeringen vil tildele samme beløp til Nasjonalbiblioteket for å fremme litteraturformidling i bibliotekene og ved andre institusjoner gjennom markeringen av Bokåret 2019 i Norge. Midlene som Nasjonalbiblioteket skal fordele til Bokåret 2019, finansieres av spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping.

Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til ulike tiltak som skal styrke barne- og ungdomslitteraturen. Midlene vil bli fordelt på tiltak under Norsk kulturfond, Norsk lyd- og bildeskriftbibliotek, Det Norske Samlaget og Norsk barnebokinstitutt.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nasjonalbiblioteket med 10 mill. kroner til økt satsing på innsamling og tilgjengeliggjøring av digitale språkressurser i språkbanken. Formålet er å sikre at norsk språk forblir bruks- og hovedspråk i norsk arbeidsliv, teknologiutvikling og samfunnsliv.

Arbeidet med å digitalisere og oppdatere ordbøker foreslås styrket med 4,0 mill. kroner.

Bevilgningen til Norsk kulturfond foreslås økt med 2 mill. kroner for å etablere ny ordning for oversettelse av samisk litteratur. Språkarbeidet for kvensk foreslås styrket ved økt tilskudd til Kvensk institutt på 0,8 mill. kroner. Tilskuddet til Norges Døveforbunds språkarbeid foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Regjeringen tar, med forbehold om godkjennelse fra ESA, sikte på å foreslå at det innføres et unntak for merverdiavgift på e-bøker og elektroniske tidsskrifter med virkning fra 1. juli 2019."