NFFO i ny drakt

Som den skarpe leser du er, har du allerede observert at du er inne på hjemmesidene til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening – i helt ny drakt. Administrasjonen i NFFO har gjennom vinteren samarbeidet med designbyrået KORD i Oslo, som også har utformet jubileumsmagasinet du kan lese i sin helhet i en annen sak på hjemmesiden. Designer Cecilie Breivik Hansen, utviklerne Thomas Knutstad og Inge Jørgensen har skapt den visuelle og innholdsmessige plattformen fra bunn av.
– Vi er veldig fornøyd med samarbeidet med KORD, sier NFFOs kommunikasjonsansvarlige, Sverre Gunnar Haga.
– Det var overmodent med en fornyelse av både profil og hjemmesider, og vi er glad for å gi våre medlemmer og andre interesserte i bransjen mer levende, aktive og brukervennlige tjenester.

Denne jobben har vært utrolig morsom for oss å løse, sier Øystein Kvigstad, daglig leder i KORD.
– Det er ikke så ofte vi får anledning å jobbe frem en ny og helhetlig identitet som spenner over alle flatersamtidig. NFFO har valgt å gå løs på trykte flater og alt det digitale i ett jafs. Det er smart, men size does matter. Utfordringen i dette prosjektet har først og fremst ligget i størrelsen.For å rekke å ha alt på plass innen avtalt tid, så har vi måttet jobbe parallelt i to team samtidig.
– Hvilke kriterier eller målsetninger har vært viktige for dere underveis i arbeidet?
– Vi har søkt å finne frem til «sjelen» i NFFO, forstå hvem dere er, hvilke verdier dere står for og hvordan dere jobber. Et vellykket designprosjekt vil først og fremst kunne måles i hvor godt dere etterpå lykkes med å kommuniserere med medlemmene deres. Vi har hatt som mål å utstyre dere med en visuell «verktøykasse» som funker, og levere et velfungerende nytt nettsted der medlemmene raskt og greit finner frem til den informasjonen de trenger.
– Og har dere så funnet denne sjelen?
– Ja, jeg tror vi har klart å komme rimelig nært, ihvertfall. NFFO-staben i Uranienborgveien er et team med engasjerte mennesker, og som jobber iherdig hver dag med å fremme god sakprosa til folket. Og samtidig skape best mulige betingelser for alle dem som lager den, sier Kvig Flakstad.