NFFO-styret er lydhørt

Innlegg publisert i Klassekampen 26. september 2024 av styret i NFFO ved Aage Storm Borchgrevink (styreleder), Hanan Abdelrahman, Mah-Rukh Ali, Ingeborg Eliassen, Asbjørn Jaklin, Juliane Strøm Killengreen, Ingerid Straume, Linn T. Sunne, Geir Uvsløkk og Espen Ytreberg.

I etterkant har det også kommet innspill fra medlemmer som naturlig nok bekymrer seg for foreningen. Som foreningsstyre er også vi svært oppmerksomme på de temaene som tas opp.

Saken hviler på intervjuer med fem kritikere som til sammen skaper et inntrykk av NFFO som en organisasjon i demokratisk forfall. Artikkelen gjengir flere svært sterke påstander, og generalsekretæren gjøres til skyteskive.

De mest alvorlige påstandene dreier seg om arbeidsmiljøet i administrasjonen. Dette er ikke nye eller ukjente forhold, men noe som daterer seg tilbake i tid. Som det også kommer fram i saken, har generalsekretæren, som administrasjonens øverste leder, iverksatt en rekke tiltak for å kartlegge og bedre arbeidsmiljøet. Det er åpenbart at organisasjonen har betydelige personalutfordringer, og tiltakene er tegn på at forholdene tas alvorlig. Styret, som har det overordnede ansvaret for alle de ansattes arbeidsmiljø, kan naturligvis ikke offentlig kommentere forhold som gjelder nåværende eller tidligere ansatte. De sterke anklagene framsatt i pressen kan dermed bidra til å forme et ubalansert bilde som er svært vanskelig å avkrefte. Men dette betyr ikke at vi ikke jobber med sakene.

Et annet, sentralt moment dreier seg om nedleggelsen av fem styreoppnevnte utvalg som fungerte mer eller mindre godt i sin tidligere form. Prosessen i den forbindelse var ikke heldig, slik det også kommer fram i oppslaget, noe som dessverre har ført til en del spekulasjoner. Men nedleggelsen av utvalgene ble faktisk enstemmig vedtatt av styret. I etterkant har det likevel blitt tydelig at foreningen trenger utvalg. I sitt siste møte vedtok derfor styret å arbeide for å gjenopprette strukturen med faste utvalg.

Det mest alvorlige spørsmålet er likevel om disse ulike forholdene utgjør en tendens. Er det snakk om et mønster, der NFFO blir en mindre demokratisk og åpen forening? Noe slikt er på ingen måte vår intensjon som styre. Men spørsmålet bør ikke tas lett på, og vi er innstilt på å følge opp slike bekymringer og demokratiske prosesser i tiden som kommer.

Flere av endringene som har vært gjort i organisasjonen skyldes ytre forhold, som EU-direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning, som påla å endre fordelingsnøkler for kollektive vederlagsmidler i retning av mer individualiserte ordninger. Forlagenes økonomiske situasjon, der produksjonen av læremidler og de faglitterære redaksjonene reduseres dramatisk, påvirker også foreningens arbeid. En tredje ekstern utfordring er kunstig intelligens, som i første omgang rammer oversettere særlig hardt.

Vi ser at mengden av organisatoriske endringer som har vært gjennomført på relativt kort tid, har vært en belastning. Styret står sammen med, og støtter, vår svært dyktige generalsekretær i arbeidet som må gjøres. Samtidig er vi lydhøre for synspunktene som både ansatte og medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har, på utfordringene vi står overfor, og takker for flere gode innspill i Klassekampens spalter.