Ny lov om kollektiv forvaltning – slik vil den påvirke oss

– Vi kunne tidligere i vinter lese på NFFOs nettsider – at det nå blir endringer i hvordan NFFO og Det faglitterære fond skal forvalte og fordele pengene som kommer fra Norwaco og Kopinor. Enkelt sagt – hva skjer og hvorfor?
(Se faktaboks nederst i saken).
– Stortinget vedtok i 2021 en ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett. Loven fastsetter krav til blant annet styring, åpenhet, innsyn, forvaltning av rettighetsvederlag NFFO mottar fra Kopinor og Norwaco, sier NFFOs styreleder Aage Borchgrevink.
– Etter å ha jobbet intenst med dette i ett års tid, legger styrene for foreningen og fondet nå fram for årsmøtet hvordan dette bør løses hos oss. Det blir noen prinsipielt viktige justeringer i både vedtektene til foreningen og statuttene til fondet, men den største endringen ligger i at årsmøtet må vedta et nytt dokument som heter «Retningslinjer for forvaltning og fordeling av kollektive midler til rettighetshaverne». Slike retningslinjer pålegger loven oss å ha. I tillegg må både regnskapet for 2022 og budsjettet for 2023 føres på en annen måte enn tidligere.

Rettighetsbasert ordning

– Blant de tingene vi kan lese om i det nye retningslinjedokumentet du her nevner, legger vi merke til at det nå skal bli en rettighetsbasert vederlagsordning «som fordeler midler til rettighetshavere hvis verk allerede er utgitt». Hvorfor har dette kommet inn?
– Loven sier at NFFOs bruk av kollektive vederlagsmidler fra Kopinor og Norwaco må vurderes i to faser. Først må vi lage en ordning som treffer de rettighetshaverne vi representerer, altså faglitterære forfattere og oversettere, bredest mulig. Denne ordningen skal så godt det lar seg gjøre speile faktisk bruk av utgivelser, og så godt som mulig baseres på tilgjengelig informasjon om hva som faktisk blir utgitt og kopiert. Styrenes vurdering er at det er mulig å lage slik ordning, men at det er vanskelig å vite hvor godt den vil treffe. Derfor foreslår vi i budsjettet at en avgrenset del av midlene settes av til dette. Resten kan brukes i det vi kan kalle neste fase av vurderingen: til ulike tiltak som fremmer faglitteratur, deriblant stipendene vi har i Det faglitterære fond.
– Betyr dette at reise- og diversestipendet forsvinner?
– Reise- og diversestipendet, slik det er i dag, tilfredsstiller ikke lovens krav til fordeling av midler til rettighetshavere, og den rettighetsbaserte ordningen vil derfor erstatte reise- og diversestipendet. I praksis har reise- og diversestipendet vært en rettighetsbasert ordning, men det må altså foretas en del justeringer og lages en ny ordning, sier Aage Borchgrevink.

Rikelig med stipender

Styreleder Ylva Østby Berger har også vært sentral i arbeidet med saken som nå legges fram.
– Vil ikke denne nye ordningen være å gå bort fra den kollektive solidaritetstanken som alltid har preget foreningens arbeid?
– Loven krever at de som har satt penger inn på den faglitterære kontoen, også må kunne ta penger ut. Da jeg hørte om implikasjonene av loven, ble jeg også bekymret for at en individuell ordning ville gå vesentlig ut over stipendordningene våre. Men etter at vi har sett nærmere på det, tror jeg vi har klart å finne et balansepunkt mellom individuelle og kollektive ordninger som vi kan leve med, og som er innenfor lovverket. Den nye vederlagsordningen vil fortsatt sørge for at vi, i likhet med tidligere, fordeler midler til et mangfold av rettighetshavere, akkurat som vi har gjort med reise- og diversestipendet til nå. Og i tillegg vil resten av stipendsystemet vårt bestå. Vi vil fortsatt gi rikelig med stipender til forfattere og oversettere som skal skrive bok, sier Østby Berger.

– Hvordan skal en slik individuell utbetaling skje – hvem er det som sitter og regner på hvem som skal ha hvor mye – og hvordan finner dere fram til selve beregningsgrunnlaget?
– Det er styret som skal utforme detaljene i den rettighetsbaserte ordningen, gitt årsmøtets vedtak, sier Borchgrevink.
– Men de overordnede prinsippene står beskrevet i det nye dokumentet som årsmøtet skal vedta: Vederlaget skal beregnes ut fra type verk og antall sider, og det vil gis ett vederlag per verk.
Dessuten skal årsmøtet vedta budsjettet for 2023, der det er satt av inntil 30 millioner kroner til den nye ordningen. Men hvordan utbetaling skal skje, og størrelsen på bevilgningen den enkelte kan motta, vil NFFO informere om når ordningen er klar. Det er imidlertid klart at den vil ha noen likhetstrekk med reise- og diversestipendet slik vi kjenner det i dag.

Integrert virksomhet

– Hvordan påvirker endringene den store potten med prosjektstipend? Vil det nå bli mer eller mindre penger til dette?
– Det vil bli noe mindre enn de siste årene, men det er flere grunner til dette, sier Ylva Østby Berger.
– Den aller viktigste er at vi over flere år har brukt store summer av egenkapitalen vår på prosjektstipend. Det har vært en villet politikk at disse midlene skal fordeles til forfattere og oversettere. Denne egenkapitalen er nå brukt opp, og det er hovedgrunnen til at stipendutbetalingene vil reduseres noe sammenlignet med toppåret 2020. Samtidig må vi sette av noe mer penger til den rettighetsbaserte vederlagsordningen enn vi har gjort til reise- og diversestipend.
– Men vi må huske at både de forskjellige stipendtypene og den rettighetsbaserte vederlagsordningen er utbetaling av midler direkte til forfattere og oversettere, og legges summene sammen, så er de omtrent på nivå med de siste årenes utbetaling.
– Ifølge årsmøtepapirene legges det nå også mer opp til at foreningen og fondsstyret blir integrert i hverandre. Hvorfor blir det slik? Og hva blir arbeidsfordelingen mellom de to?
– NFFO og Det faglitterære fond har alltid hatt ett og samme årsmøte, men det har ofte vært delt opp som to separate deler, sier Aage Borchgrevink.
– Det er det ikke lenger grunnlag for, og på mange måter vil dette føre til mer helhetlige og ryddigere prosesser. Den nye loven krever at kopivederlaget skal gå til foreningen og ikke til fondet, og revisor har derfor anbefalt at vi fører våre budsjetter og regnskap på en annen måte enn tidligere. Det gjør at det aller meste blir inntekts- og utgiftsført i foreningen, men dette medfører ikke egentlig noen vesentlige endringer. Fondsstyret skal fremdeles stå for stipendforvaltningen, og arbeidsfordelingen mellom forening og fond endrer seg i praksis i liten grad, sier han.