Ny utgivelse fra NFFOs forfatterskole

Eirin Holberg er arkeolog og forfatter. Hun har bidratt i flere historieverk og skrevet faglitteratur for høyere utdanning.

Gratulerer med bok! Som arkeolog har du skrevet flere store historieverk for voksne tidligere. Hva gjorde at du fikk lyst til å skrive for barn?

– Barn blir ofte nysgjerrige når de får høre at jeg er arkeolog. De har masse spørsmål og de spør om ting det ikke står så mye om i historiebøker for voksne, om det lille nære i hverdagen, hvordan så de ut, var det skole i steinalderen, hvordan lærte de uten bøker og så videre. Det gjorde at jeg fikk lyst til å skrive historie for barn med utgangspunkt i barneperspektivet og tema som barn er opptatt av. Historien sett nedenfra og opp!
– Jeg så også at det finnes en del litteratur om forhistorisk tid for barn, men det var mye faktabøker og stoff som ikke passet for skandinaviske forhold, og det var på høy tid med en oppdatering. Det er gjort spennende forskning de siste årene som har endret bildet av steinalderen. Blant annet har ny genforskning vist at de første menneskene i Skandinavia hadde mørk hud, det er det ikke så mange som vet!

Da jeg så utlysningen til forfatterskolen slo det meg med en gang at her er det, her er det jeg trenger for å skrive bøker som barn synes er spennende! Og slik ble det.

Hvordan var det å være elev på NFFOs forfatterskole?
– Jeg begynte på en sakprosabok for barn for mange år siden, men jeg strevde med å finne en stemme som fungerte og boka ble aldri ferdig. Da jeg så utlysningen til forfatterskolen slo det meg med en gang at her er det, her er det jeg trenger for å skrive bøker som barn synes er spennende! Og slik ble det. På forfatterskolen var vi en hel gjeng med skriveglade personer i samme situasjon, og det å få bli del av et så motivert og engasjert miljø gjorde at noe løsnet. Vi gjorde blant annet skriveøvelser der vi måtte skrive raskt uten å tenke oss om, og plutselig kom stemmen jeg hadde lett etter fram og føltes som min egen. Tiden på forfatterskolen ble for meg en frigjøringsprosess der jeg fikk mot til å skrive slik det er naturlig for meg. Alt jeg lærte der av hovedlærerne Bjørn Arild Ersland og Ingvild Rishøi og alle de dyktige gjesteforeleserne, er med meg hver dag. Også når jeg skriver for voksne.

Hva er de store forskjellene mellom å skrive for voksne i forhold til å skrive for barn?
– Det er helt klart forskjeller, for eksempel i at språket når man skriver for barn må være gjennomtenkt og ta utgangspunkt i barnas forståelseshorisont. Men jeg mener at det ikke bør være vesensforskjellig å skrive god sakprosa for barn og voksne. Det er de samme kravene til etterrettelighet for begge. Barn er også veldig opptatt av at det som står der er sant, de vil vite akkurat hvordan det var. Det er noe av det som gjør fortiden så fascinerende, at alt det rare de gjorde som er annerledes og eksotisk for oss som lever i dag, faktisk skjedde!
– Samtidig føler jeg en frihet når jeg skriver for barn som jeg ikke opplever ellers. Barn er ikke interessert i å høre om samfunnsorganisasjon, økonomi og ervervstilpasning slik det gjøres i historiebøker for voksne. De vil ha detaljer og sanseinntrykk og kunne lukke øynene og forestille seg hvordan det var å være barn en helt vanlig dag for flere tusen år siden. For å få til det, må jeg selv leve meg inn i det jeg forteller om og drømme meg litt bort, reise tilbake i tid. Hva luktet det, hva smakte det, hvilke lyder hørte de? Jeg får være i den tilstanden av undring selv, sammen med leseren, når jeg skriver. Det er fint. Men god sakprosa for voksne trenger også noe av dette, og det var et viktig tema på forfatterskolen – hva som skal til for å skrive faglitteratur som engasjerer.

Jeg må gå inn i den subboreale urskogen, høre traneskrik fra myrene og passe meg for villsvin mens jeg skriver, for at det skal bli bra.

Boka du har gitt ut, Steinalderen, er den første i en serie på tre. Hvilke erfaringer fra første bok tar du med deg i arbeidet med de neste to?
– Det viktigste har vært å finne tilbake til hva som trakk meg mot arkeologi i første omgang, på fascinasjonen og nysgjerrigheten på mitt eget fag, og holde fast på det i skriveprosessen. Hvis jeg bare stirrer ned i utgravningsrapporter og glemmer de levende menneskene som gjemmer seg bak tallene og diagrammene, blir det kjedelig tekst. Jeg må gå inn i den subboreale urskogen, høre traneskrik fra myrene og passe meg for villsvin mens jeg skriver, for at det skal bli bra.

Noe annet jeg burde ha spurt om som du har lyst til å trekke fram?
– Kanskje at Steinalderen er solgt til det danske forlaget Straarup & Co. og skal gis ut i Danmark? Og at illustratør Åshild Irgens har gjort en fantastisk jobb med å gjenskape den eksotiske og annerledes verdenen som steinalderen er, bildene hennes gjør steinaldermenneskene til levende, tenkende individer. I sakprosa for barn er illustrasjonene viktige og må ha samme faglige kvalitet som teksten, jeg vil løfte fram den store jobben illustratøren gjør for å få til dette, med research og forarbeid.

Les også Knallsuksess for NFFOs forfatterskole

Utgivelsene fra NFFOs forfatterskole så langt:
• Ragnhild Holmås, Ordenes hårreisende hemmeligheter, Aschehoug
• Elisabeth Moseng, Hei, følelse!, Vigmostad & Bjørke
• Synnøve Veinan Hellerud, Kongen som ble sjørøver, Orkana forlag
• Trude Tjensvold, Vi roper i skogen, Samlaget