Ønsker flere statlige stipender

Tida er inne for en kraftig oppgradering av antall stipender til faglitterære forfatterstipender i Statens kunstnerstipend, mener NFFO.
– Vi er redde for at statens syn på hva en kunstner er, henger igjen fra gamle dager, sier seniorrådgiver Kristine Isaksen.

Kristine Isaksen, seniorrådgiver og formidlingsansvarlig i NFFO.

Statens kunstnerstipend (SKS) har bedt om innspill til kvotefordeling for 2021 for 309 ekstraordinære koronostipender, og for øvrige stipend gjennom SKS. Der ble det kjente tidligere i vinter at faglitterære forfatter blir tilgodesett med fem ekstraordinære stipend.

– Å få flere kunstnerstipendhjemler til de faglitterære, har vært en viktig lobbykamp for oss lenge, sier Kristine Isaksen, seniorrådgiver og formidlingsansvarlig i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
– Vi har uforholdsmessig få stipendhjemler sammenliknet med de andre skribentgruppene og når man ser på hvor mange sakprosabøker som blir gitt ut hvert år. Staten har lønnet sine dyktige kunstnere siden 1800-tallet, men vi er redde for at statens syn på hva en kunstner er, henger igjen fra gamle dager.

Da historiker og forfatter Tore Skeie mottok stipend for etablerte kunstnere i 2019, hadde han klar bokprosjektene på løpende bånd. Han uttalte følgende" i et intervju på NFFOs sider":/aktuelt/ukas-nffoer/tore-skeie: «At man arbeider bedre uten et økonomisk sikkerhetsnett tror jeg er en myte. Det er gleden i arbeidet i seg selv – det å finne ut av sammenhenger, lete etter gull i gamle kilder og finne måter å skrive om det på – som er motivasjonen for å holde på med dette. Økonomisk trygghet gir ro til å konsentrere meg om arbeidet.»

– Målgruppa for de faglitterære kunstnerstipendene er «forfattere og oversettere av sakprosabøker for allmennheten». For at forfattere og oversetter skal få tid til å skrive disse, må de ha økonomi til å skrive på dagtid. Vi ser at en økende medlemsgruppe hos oss, er frilansere som lever av skrivingen på fulltid, sier Isaksen.
– Skal akademikere skrive bøker for allmennheten, må de også ha mulighet for å ta permisjon fra jobben sin. Det eksisterer en stereotypi av den faglitterære forfatteren: han jobber på universitetet og skriver bøker som en del av jobben sin. Vi kjenner få eksempler på dette og ønsker å sementere denne stereotypien.
Isaksen legger til:
– Sakprosaforfattere- og oversettere trenger stipend og arbeidsro for å kunne skrive og utvikle kunstnerskapene sine, og det er nettopp dette Statens kunstnerstipend skal muliggjøre. Vi ønsker ikke å ta stipend fra andre kunstnergrupper, men oppfordrer Kulturdepartementet i år som alle andre år om å opprette nye stipendhjelmer som tilfaller de faglitterære.

Fakta:

  • De faglitterære har per i dag følgende hjemler: fem arbeidsstipend, to stipend for etablerte kunstnere/seniorkunstnere og en diversestipendpott på 240 000 kr. Til sammenlikning har de skjønnlitterære 64 arbeidsstipend, 37 stipend for etablerte kunstnere/seniorkunstnere og en diversestipendpott på 1 832 000 kr.
  • Ifølge Forleggerforeningens bransjestatistikk «Bokmarkedet» ble det i 2019 utgitt 557 nye norske sakprosatitler (bokgruppe 3.1) og 219 nye oversatte sakprosatitler (bokgruppe 3.2).

Les hele NFFOs innspill til høringen i lenken under denne artikkelen.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med uvedkommende. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.