Fullt hus for sjekklistelansering

Det var fullt hus både under frokostmøtet for bokbransje og media, og på medlemsmøtet senere på dagen i NFFOs lokaler i Oslo, under presentasjonen av sjekklista.
Arbeidsgruppa som etter flere måneders arbeid kunne presentere sitt arbeid har bestått av Jon Gangdal (leder), Anne Bitsch, Marianne Egeland, Bjørn Olav Jahr og Trygve Aas Olsen.

Lanseringen har også fått bred presseomtale:
Les Aftenpostens reportasje her
Hør NFFOs Arne Vestbø bli intervjuet i NRK Nyhetsmorgen
Les arbeidsgruppas kronikk i VG
Trygve Aas Olsen gjester NRK P2s Studio 2
Kommentar av Ingunn Økland i Aftenposten
Sak i bok365.no

I sin innledning minnet NFFOs generalsekretær Arne Vestbø om at det er en gammel diskusjon som nå er tatt et steg videre.
– Diskusjoner om en eller annen form for retningslinjer, sjekkliste, regler for etikk i sakprosa har vært oppe i offentligheten med jevne mellomrom, og er noe mange av våre medlemmer er opptatt av, sa Vestbø.
– NFFO utgjør et faglig og profesjonelt fellesskap for norske sakprosaforfattere- og oversettere. Dette er grunnen til at nettopp NFFO nå har utarbeidet et grunnlagsdokument som vi mener legger til rette for gode etiske refleksjoner i sakprosafeltet. Sjekklista er primært ment for forfatterne selv, men vi har stor tro på at den også kan fungere som grunnlag for reflekterte, offentlige diskusjoner om etiske spørsmål i sakprosabøker, sa Vestbø.

Jon Gangdal har arbeidet med sjekklister før, men ikke for sakprosa.
– Det kan synes som om etiske problemstillinger knyttet til bokutgivelser i en rekke tilfeller er preget av tilfeldige «likes» og «dislikes», hvor det har manglet et felles fundament som vi nå mener denne sjekklista kan være. Selv er jeg vel vant med sjekklister, både fra fjellklatring, bygge-og anleggsbransjen og ved krisehåndtering i en rekke virksomheter. Men for høyrisikoøvelsen som bokskriving er, har vi altså manglet en. Vi mener at denne lista vil bidra til en strukturert og systematisk tilnærming til både i arbeidet med kilder og form, og vil gjøre utgivelsene bedre.
– Hvorfor har dere ikke lagd en Vær varsom-plakat, tilsvarende den som finnes for pressen, spurte møteleder Håkon Haugsbø.
– Fordi vi ikke ble bedt om å lage en slik plakat, sa Trygve Aas Olsen.
– Som heller ikke er noe bransjen vil ha. En Vær varsom-plakat lar seg vanskelig overføre til det å gi ut bøker. En avisredaktør kan instruere sine journalister til å følge et regelverk. Hvis du ikke er med på det, må du finne deg en annen jobb. En forfatter er ikke ansatt i et forlag, og forlagssjefen kan ikke instruere forfattere til å følge et regelverk. I litteraturen må det være større åpenhet for subjektivitet, men også for å utforske grenseoppgangene, som ikke i like stor grad kan gjøres av for eksempel Aftenposten og VG, sa Trygve Aas Olsen.
Arbeidsgruppa skriver i sin VG-kronikk at sjekklista «sier ikke hva forfattere kan eller bør skrive. Den ber dem bare tenke seg godt om før de skriver, gjennom spørsmål som skal inspirere til etisk refleksjon.»
Sjekklista utsteder ingen garanti for at vi heretter bare får bøker som er etisk plettfrie, mener gruppa.
– Men jo flere spørsmål vi stiller, jo flere reflekterte svar kan vi få. Vi har utformet dette som nokså åpne spørsmål, som krever utfyllende svar. Det er en egen dynamikk i lista som vil fremtvinge bedre svar, mener Jon Gangdal.
(Saken fortsetter under bildet.)

Marianne Egeland har i sitt virke som litteraturprofessor ved Universitetet i Oslo tidvis forundret seg over hvordan forfattere argumenterer mot kritikk av utgivelser.
– I sakprosaen kan man peke på «samfunnsoppdraget», som om det forklarer det meste. Så kan man diskutere om man har dette oppdraget, og hvem som i så fall skal ha gitt det. Det sies gjerne om utgivelser at «dette er noe som vi må tåle». Men hvem er det som må tåle og på vegne av hvem? Det blir begrunnet med en «subjektiv sannhet», som om alt da nærmest er sagt, forklart og begrunnet.
– Men slike begrunnelser, “jeg skriver på vegne av andre” og ved å vise til at det er “høyere motiver” som ligger til grunn, gjør det vanskelig å få tak på stoffet. Det blir for rundt, og glir unna. Det er som Simen Sætre påpekte i sitt essay – vi kommer oss ikke videre i diskusjonen om etikk i sakprosaen.
Hun håper at den nye sjekklista kan føre til endringer.
– Man kan jo bare håpe. Men jeg lærer mine studenter om å lese mothårs. Jon snakket tidligere om det å være så inne i sin egen historie og tekst, at man kan komme helt bort i den. Forfattere, forlag – og lesere – må stoppe opp og reflektere over det man leser. Det tror jeg denne lista vil bidra til, sier Marianne Egeland.

Forsker og forfatter Anne Bitsch har lent seg mot forskningsetikken med sin deltakelse i arbeidsgruppa. Bitsch ble landskjent i 2017 med boka Går du nå, er du ikke lenger min datter.
– Det er mye fra forskningsetikken som er relevant for hvordan sakprosaforfatter jobber, eller bør jobbe. Spesielt i forhold til kilder og hvordan unngå plagiater. Min metodiske skolering i dette arbeidet er det jeg har erfaring med fra møte med sårbare grupper. Hvordan de omgås, hvordan de omtales. Om hvorvidt de blir hørt. Sårbare grupper har ikke den samme plattformen som vi etablerte forfattere har, og privilegier med tilgang til stipender og offentlige arenaer.
– Men med ytringsfrihet kommer også ytringsansvar. I vår offentlighet med en polarisert medievirkelighet og mange deloffentligheter og ekkokamre, blir det spesielt viktig å tenke gjennom hvordan vi omtaler folk. Der har sjekklista en viktig funksjon, sa Bitsch.
Bjørn Olav Jahr er både forlagsredaktør i Gyldendal, og har selv gitt ut bøker som har skapt debatt om bruk av etikk, med utgivelsene Hvem drepte Birgitte Tengs? og Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet.
– Det er ikke mulig å lage denne type bøker uten at det blir debatt. Samtidig kan jeg ikke se noen grunn til å la være. Når det etter min mening er alvorlige feil i etterforskningen og feil person sitter fengslet, så må det nesten gjøre vondt for noen.
Men det betyr ikke at man kan gjøre feil også som forfatter. Når boka blir gitt ut er man fornøyd med resultatet. Men etter et år eller to ser du kanskje noe du kunne gjort annerledes. Så blir man klokere av det.
Som forlagsredaktør har han erfart at de fleste forfattere er lydhøre under produksjonsfasen.
De ønsker å bli bedre, og da kan forlaget bidra med å stryke mot hårene, slik Marianne snakker om. De ønsker jo motstand, og det er bedre å få juling internt før boka blir gitt ut, enn at det skjer hos anmelderne.

Salen var fylt opp fra representanter fra en rekke norske forlag. En av de som utfordret panelet var Kristoffer Dannevig, som i fem år har vært kommunikasjonssjef i Panta forlag. De har blant annet gitt ut boka Bare en natt til, av bloggeren Anniken Jørgensen. Utgivelsen førte til store kontroverser da den ble utgitt i 2018, hvor flere ufrivillig navngitte gikk ut mot boka.
Dannevig mener sjekklista er i utakt med resten av samfunnsutviklingen.
– Det har slått meg i ettertid av debatten om boka, at det var vanskelig å se hva galt hun hadde gjort. Ja, hun hadde navngitt folk, men hun skrev bare noe alle visste uansett. Hvis hun hadde lagt ut dette på Instagram, ville ingen ha reagert. Jeg er uenig i at det skal være en annen standard for bokutgivelser. En slik sjekkliste viser at bransjen er i utakt med resten av samfunnet, og resten av informasjonsflyten som foregår i sosiale medier.
– Hvis du mener det er litteratur bare fordi det ligger på Instagram, så mener jeg at seriøse aktører i bransjen må markere at de er troverdige, seriøse og etterrettelige – og annerledes enn blogger og sosiale medier, parerte Trygve Aas Olsen.
– Hvis du mener det er litteratur bare fordi det ligger på Instagram, er jeg rett og slett uenig. og forskjellig fra det som publiseres i sosiale medier og blogg.
dtror jeg litteraturen står ved å ha tillit hos publikum, at det som kommer ut på et forlag har en annen seriøsitet enn det du kan lese på en blogg eller Instagram.

Andre forlagsfolk var mer positive til lista enn Dannevig.
– Dette virker som en fin og fornuftig sjekkliste, sier Elizabeth Sellevold, forlagssjef i Vigmostad & Bjørke.
– Så tenker jeg også at vi som forlag er allerede kjent med spørsmålene som listes opp her, som vi bruker i vår hverdag, og ved de bokutgivelsene vi føler det er nødvendig for.
Hun fikk følge av Reidar Mide Solberg i Gyldendal.
– Vi er glad for initiativet for en sjekkliste, og den virker fornuftig. Med denne har vi endelig noe å starte diskusjonen ut fra, både vi som utgir bøker og for de som er kritiske til enkelte utgivelser. Sjekklista vil fungere som et offentlig, felles utgangspunkt.
Arne Vestbø lover at NFFO tar på seg arbeidet med å røkte sjekklista videre.
– Vi vil følge med på om den virkelig får en funksjon i forfatternes arbeidshverdag og i den offentlige samtalen. Det vil ikke være unaturlig om vi på sikt arrangerer møter der nytten og bruken diskuteres, kanskje er et statusmøte om et års tid riktig å gjennomføre? Vi legger også opp til at folk skal kunne sende kommentarer og innspill til hvordan de mener lista fungerer i arbeidet sitt. Vi ser ikke bort fra at det kan komme en revidert versjon etter hvert, sa Arne Vestbø.