Rosettapris-nominert: Per Qvale

28. september deler vi ut den femte Rosettaprisen. Seks nominerte står på lista, og i dagene fremover kan du bli litt mer kjent med oversetterne. Prisen går til beste oversatte sakprosabok i 2022.
Vi fyrte av 25 generelle spørsmål i de nominertes retning, og ba om den nominerte svare på syv av disse.

Filip Müller, Sonderbehandlung. Mine år i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz(Sonderbehandlung. Drei Jahre in den Krematorien und Gaskammern von Auschwitz), oversatt av Per Qvale, Dreyer forlag

– Første bud for en oversetter: Lær deg norsk. Skikkelig norsk. Lær deg litt bedre norsk hver dag.

– Hva har vært det mest utfordrende med å oversette boka du nå er nominert for?
– De reddsomme skildringene fra Auschwitz. Dette er en utrolig – og den har vært mistrodd – førstehånds skildring fra en som ufattelig nok overlevde flere år som arbeider i krematoriene. Utfordrende også å få riktig tidskoloritt, norsk terminologi , samt få dreis på dialektale varianter av jiddisch.

– Hvorfor bør folk lese Sonderbehandlung?
– Den er så rystende at jeg kvier meg for å anbefale den. Dessverre finnes det altfor mange mennesker som absolutt bør lese den. En genuin og viktig bok. Enda mer nærgående enn for eksempel Primo Levi.

– Hva slags menneske er en oversetter?
– En multitasker, så klart. Som har flere språk, fleire synonymer, flere formuleringer i hodet på én gang.

– Vi observerer at engelskspråklige bøker er dominerende i lista over sakprosabøker som blir oversatt til norsk – mens bøker fra resten av verden uteblir. Har vi et problem her? Et ledende spørsmål. Og i så fall – hva kan vi gjøre for å få et større mangfold?
– Mangfold ikke så viktig som kvalitet. Mangfold er blitt et mantra, for ikke å si en klisjé. Og vi har allerede et stort mangfold.

– Til de som ønsker å bli oversettere nå, har du noen tips?
– Første bud: Lær deg norsk. Skikkelig norsk. Lær deg litt bedre norsk hver dag. Bruk naob.no flittig.

– Hvordan startet du som oversetter?
– Jeg redigerte og oversatte en antologi i 1972: Kritikk og krise i pedagogikken, 11 innlegg om oppdragelse etter Auschwitz

Denne oversettelsen er en kraftprestasjon på svært mange vis.

Juryen, som består av Kristina Solum, Ole Jan Borgund og Geir Uvsløkk, skriver om Qvales oversettelse:

I april 1942 ble Filip Müller innesperret i Auschwitz. En måned senere ble han plassert i leirens Sonderkommando. I 32 måneder arbeidet han i gasskamrene og krematoriene. I januar 1945 ble han sendt ut på en dødsmarsj fra Auschwitz, men overlevde og ble til slutt frigjort av Den røde armé i Mauthausen i mai 1945. Over tretti år senere, i 1979, delte han sine erindringer fra Auschwitz i boken Sonderbehandlung. Drei Jahre in den Krematorien und Gaskammern von Auschwitz, som er en av de viktigste øyenvitneskildringene til nazistenes folkemord på jødene. Ned til minste detalj og svært nøkternt beskriver Müller det grufulle dødsmaskineriet han ble tvunget til å være en del av.

Sonderbehandlung er en vanskelig bok å lese, og det må mentalt ha vært en svært krevende jobb å oversette den. Per Qvale har gjennomført den jobben på imponerende vis. Han gjengir Müllers detaljerte og nøkterne øyenvitneskildring på en måte som gjør at den norske leseren blir dratt inn i det redselsfulle universet Müller klarte å overleve i nesten tre år. Teknisk er oversettelsen også eksemplarisk.Sonderbehandlung er et omfattande verk med mange språklige utfordringer. I den norske oversettelsen er det fin flyt i språket, uten spor av tung tysk setningskonstruksjon. Qvale har i tillegg flettet inn uttrykk på tysk og andre språk med forklaring der det trengs. Et eksempel på dette finner vi når Müller siterer fra etiketten på Zyklon-B-boksen: Det er gjengitt på tysk i Qvales versjon: “Zyklon-B Giftgas. […] Für Schädlingsbekämpfung. […]” Og så kommer den norske oversettelsen av bare dette nøkkelordet etterpå: “Altså til skadedyrbekjempelse!” Så går forfatteren rett over til å fortelle om de prosaiske problemene med å få løs etiketten. Men ordet “skadedyrbekjempelse” – i den doble betydningen det her har i lys av nazismens syn på jøder – henger igjen hos leseren. Nøkternt skildret, men samtidig så slående. Denne oversettelsen er altså en kraftprestasjon på svært mange vis.