Rosettaprisen til Christian Rugstad!

Rosettaprisen er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings pris for beste oversatte sakprosabok i året før tildelingen. Det er femte gang prisen deles ut, og Rugstad fikk overrakt prisen under oversetternes årlige festdag – Hieronymusdagen – torsdag 28. september.
– En stor ære, sier prisvinneren.
– Ikke minst fordi de andre nominerte er veldig dyktige folk. Det er veldig flott at sakprosaen blir satt pris på og verdsatt på denne måten.

Christian Rugstad får prisen for sin oversettelse av engelske Edmund de Waals bok Brev til Camondo, utgitt på Forlaget Press.

Juryen, som har bestått av Ole Jan Borgund, Kristina Solum og Geir Uvsløkk, skriver blant annet i sin begrunnelse:
Christian Rugstad har gjenskapt originalens stil og rytme på imponerende vis. Han viser stor innlevingsevne i de Waals skrivemåte og formidler den særegne blandingen av høflig og høytidelig tiltale og samtidig intim, fortrolig tone på en måte som virker helt naturlig på norsk. Ordvalget generelt, og særlig adjektivene, som er utsøkte i alle ordets betydninger viser frem en skjønnhet og ordrikdom man ikke alltid husker finnes på norsk.

Les hele juryens uttalelse som et vedlegg nederst i denne saken.

Stormannsgalskap

– Hva likte du spesielt med de Waals bok?
– Selve bakteppet for hele historien er dramatisk og brutal. Har forteller om menneskeskjebner, om en familie med rike jøder som blir franske, og om hvordan den statusen betyr ingenting når de blir ofre for krigen. De Waals forteller deres historie gjennom tingene som er igjen etter dem. Og det gjør han med stor ærbødighet og engasjement. I beskrivelsen av disse tingene skaper han en kontrast med det som ligger under, og dette skaper et stort, emosjonelt spenn i boka.
– Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så oppslukende å gå rundt på et museum som er det de Waal gjør. Men i sine skildringer om familien og disse tingene, speiler han kontrastene i det de måtte oppleve. Fra et liv i vakre omgivelser i Paris, til å sitte i en kuvogn på vei til Auscwitz.
– Du sa i et tidligere intervju på NFFOs nettsider at en oversetter “må være stormannsgal, i all beskjedenhet”. Spennende! Men hva legger du i det?
– Å overføre en lang tekst fra et språk til et annet er et halsbrekkende foretakende. Det er så mange elementer som spiller inn. Ordenes valør og betydning, setningsstruktur og rytme. Å tro at du kan få til det, at det kan komme noe godt ut av det – og dét mange ganger i året – det er jo litt stormannsgalskap. Samtidig er vi jo kopister. Derav beskjedenheten, sier Christian med et smil.
Christian Rugstad har oversatt i overkant av 130 bøker i sin karriere. En av forfatterne han oversetter er Nobelprisvinner José Saramago. Rundt 20 av oversettelsene er sakprosa. I 2011 oversatte han det som var Edmund de Waals første bok på norsk, verdenssuksessen Haren med øyne av rav.

Eget språk

Ikke alle oppdrag engasjerer like mye, forteller han.
– Som oversetter skal du alltid legge all din kunnskap og erfaringer i det, men noen ganger er det også bare en jobb som skal gjøres. Men med de Waal er det noe annet. Det treffer meg, og da blir også engasjementet i oversettelsen sterkere. De Waal er opprinnelig keramiker, og han nærmer seg stoffet på en prøvende, spørrende og bokstavelig talt famlende måte, noe som skaper stillhet og rom rundt det han beskriver, og rundt ordene han bruker.
– Som forfatter bør man helst ha sitt eget, særegne språk. I hvor stor grad gjelder dette for oversettere?
– Jeg tror og mener at for å bli en dugelig oversetter, må du ha et dugelig språk. Når man vokser opp gjentar man bare ting som en papegøye, ikke sant. Men som årene går bør det gå gjennom en slags kvern hos deg selv, og blitt formet til en bevissthet om at du har ditt eget språk.
– Det hender jo at jeg kan få utfordringer med enkelte forfattere når de ikke stemmer overens med min egen, litterære sans. Da blir det en brytekamp. Men det er det lite av når jeg oversetter for eksempel Saramago og de Waal. Jeg er veldig opptatt av musikk, og oversettelsesarbeidet handler egentlig mye om det. Om å finne rytmen. Om hva som klinger godt for en selv. Og hvis jeg har talent i noen retning, så er det kanskje dette, at jeg har en følelse i språket.
Her får han også støtte av NRKs anmelder Knut Hoem, som skrev i anmeldelsen av Brev til Camondo:
“De Waal former setninger med samme omsorg som når han sitter ved keramikkbordet, og de blir nesten ytterligere foredlet i oversettelsen til Christian Rugstad.”’

NFFO gratulerer med Rosettaprisen!