En hel dag med sakprosafest!

Festvalsjef Mette Karlsvik, festivalkoordinator Miriam Nabunya og flokken med frivllinge kunne puste lettet ut lørdag kveld. 46 formidlere, 21 arrangement og tre kokker fra kl 12 til langt på kveld krevde sitt.

– Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger fra folk, sier Mette Karlsvik.
– Både om faglig innhold og trivsel. Noe av det jeg så som et tegn på en vellykket festival, er spennet i publikumsmassen – og tilbakemeldingene fra disse. Folk har gått på alt fra samtaler mellom fribyforfattere til arrangement om språk og musikk, til blockbusters som Antony Beevor. Blant publikummerene var det alt fra doktorer i kjernefysikk til femtenåringer, til de som kritiserte festivalen på forhånd og som oppfordret folk til å holde seg bort fra den. Men det var rørende å se også utøverne på scenen og all deres iver og entusiasme.
– Og besøkstallet?
– Foreløpig har vi bare besøkstallene fra Wergeland. Dømmer jeg ut fra disse, var årets festival mer besøkt enn fjorårets.
(Saken fortsetter under bildet).

– Hva var egentlig sakprosafestivalen i år?
– Som vanlig en endags arrangement, i hovedsak på Litteraturhuset i Oslo, der målet blant annet er å formidle sakprosa på norsk.
Temaet var krise, og det ble snakket om av havbruksveterinærer til hjerneforskere og militærhistorikere.
– Nytt i år var festivalkafé med en festivalmeny, samt et geografisk konsept på maten til etterfesten. At produsenten i år var den proffe og erfarne Miriam Nabunya viste seg i alle ledd av festivalen. Så langt som jeg har fått tilbakemelding om, var gjennomføringen smidig. For meg som festivalleder ble jobben iallfall behagelig i går. Det var ingen branner for meg å slukke. Hva Nabunya har slukket uten å informere meg om, det vet jeg ikke ennå. Vi er jo fortsatt litt i hvilemodus alle sammen etter festivalinnspurt og -gjennomføring, sier Mette Karlsvik.
(Saken fortsetter under bildet).

– Hva av alt som du ikke fikk plass til, angrer du mest på at du ikke tok plass til?
– Når dagen derpå leser jeg i avisene at USAs president Donald Trump trekker de styrkene som kunne ha trygget kurderne, som har ofret for allierte operasjoner,i Syria. Det bør bety en krise for Trump. I morgen bør han være politisk død. Eller så overlever han. Men så blir han en bedre president.
– Sett i perspektiv av i dag, burde vi – under hovedoverskriften krise – definitivt hatt noe om Trump.