Sara fikk 10 måneders stipend for å skrive monsterbok

Fredag formiddag delte Det faglitterære fond ut 39 millioner kroner i stipend til norske forfattere. 486 prosjektsøknader ble behandlet, og 213 av disse fikk støtte. Det gir en tildelingsprosent på 43,8 prosent.
Sara Östlund Nilsson er en av mottakerne, som fikk 10 måneders stipend (á 34 000,- kroner) for En monsterhåndbok, som etter planen skal gis ut desember 2023. Boka blir hennes femte innen for sakprosa for barn og unge-kategorien.
Sara er PhD i zoologisk adferdsøkologi fra Uppsala universitet og har i mange år forsket på nordiske og tropiske fisker i Sverige, Norge og Australia. I tillegg har hun gått på den faglitterære forfatterutdanningen på Norsk barnebokinstitutt. Nå jobber hun blant annet med formidling av vitenskapshistorie ved Nasjonalbiblioteket.

– Du skal altså rett og slett skrive en monsterhåndbok – om monstre som var i opplyste folks bevissthet i riktig gamle dager, før internett og vel så det. Fra 1400 til begynnelsen av 1900-tallet, som du skriver i prosjektbeskrivelsen. Hva slags monstre var det snakk om – og hvorfor trodde man så sterkt på dem?
– Monsterhåndboken er en faktabok som skal handle både om kjente monstre som Mjøsormen og Kraken, og om del mindre kjente, som er beskrevet i litteaturen og på gamle kart.
Man trodde nok på monstre ettersom de kunne gi oss forklaringer på uforklarlige fenomener, forklarer hun.
– Og så trodde man til og med at monstre kunne varsle oss mennesker om ulike hendelser. Man levde i en tid der myter og virkelighet ikke alltid var så lett å skille, og der det var vanskelig å kontrollere fakta. Så koker det til slutt ned til definisjonen av hva et monster egentlig er.

– Ja, og definisjoner er interessant i denne sammenheng. For du skriver også i din søknad at dette også skal handle om hvordan om vi forholder oss til “fake news”. Interessant! Hvordan trekker du parallellen til dagens samfunn?
– Foruten å øke leserens interesse for historie, så er også min underliggende ambisjon å få den unge leseren til å begynne å reflektere over hvordan myter oppstår. Fenomenet “fake news”, som vi er kjent med i dag, er ikke bare et unikt produkt for vår digitaliserte tidsalder, med sin ubegrensede informasjonsflyt, men har også stadig dukket opp gjennom historien. Kanskje finnes det en tiltrekning mot det ukjente og uforklarlige i vår menneskelige natur, som gjør at vi er predisponerte for å forme myter, helt uavhengig av både tidsalder og informasjonsmengde?
– I dag handler “fake news” om mye mer enn om uvanlige dyr og monster. Likevel, en av de kanskje viktigste, og også største, utfordringene vi kan lære dagens unge, er å tenke kritisk og skille ut det som faktisk er sannhet, og hvor viktig det er å søke opp de riktige kildene. Det er min forhåpning at dette prosjektet kan bidra til et steg i den retningen, Sara Östlund Nilsson.