– Skremmende lav royalty for sakprosaforfattere

Klassekampen har gjennom flere artikler satt lyset på royaltysatsen for pocketbøker for norske forfattere. Tore Renberg har tatt til orde for en pocketstreik, mens Anne B. Ragde truer med sololøp for å få bedre avtale.
I en tredje sak i Klassekampen 5. juni er det sakprosaforfatternes kår som diskuteres.
– Det er knapt penger å tjene på pocket hvis du er sakprosaforfatter, sier Müller, som er forfatter av bøkene Det som ble Norge og Skogens historie.
Da førstnevnte kom ut i pocket i 2016, fikk han kontraktfestet 5 prosent royalty av salget. Når boka nå selges til en veiledende pris på 229 kroner, sitter Müller igjen med 11 kroner per salg.

Les hele Klassekampens sak her

Generalsekretær i NFFO, Arne Vestbø, sier til avisa at Müllers tilfelle ikke er unikt.
– Vi vet om flere eksempler på forfattere fra ulike forlag som får 5 prosent royalty for pocketbøker. Det gir en skremmende lav fortjeneste, sier han.
“Vestbø viser til en debatt på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer for to uker siden. Der kunne bokagent Even Råkil meddele at fortellende sakprosa er den sjangeren som er mest etterspurt når norsk litteratur skal oversettes til andre språk.”, skriver Klassekampen.
– Det må jo bety at vi må ivareta og dyrke fram disse forfatterne. En god begynnelse er å gi dem samme royalty som de skjønnlitterære forfatterne, da de i stor grad henvender seg til det samme markedet.
– Først og fremst vil vi ha det samme som de skjønnlitterære forfatterne. Men vi ønsker også, sammen med Forfatterforeningen, å komme opp på et enda høyere royaltynivå, sier Vestbø.

Forfatteren Erika Fatland er også intervjuet i saken.
– Det henger ikke på greip at royaltysatsen skal være lavere bare fordi innbindingen er billigere – det burde vært tvert om, sier Fatland.