Nye stipendmillioner til forfattere

To ganger i året deles det ut stipender til forfattere og oversettere av sakprosa, gjennom Det faglitterære fond, som administreres av NFFO. I denne runden behandlet stipendkomiteen 627 søknader om prosjektstipend. Av disse ble 192 prosjekter tildelt støtte.

Alle som har mottatt stipend fikk beskjed om dette på e-post torsdag formiddag. En av de var Synnøve Veinan Hellerud, som har mottatt 5 månedsverk for Arena samfunnsfag 8-10, som etter planen skal utkomme 2020.
– Jeg er glad og lettet over å ha fått stipend. Vi har en svær jobb foran oss med dette læreverket. Det er viktig at NFFO satser på dette feltet, sier Hellerud.
For å skrive en lærebok må store krefter mobiliseres. Og «vi» som Hellerud snakker om, er medforfatterne Silje Førland Erdal, Olav Hove, Ida Molstad Johnsen og Martin Westersjø.

– Fem forfattere på ett bokverk, det kan høres ut som et mareritt for noen. Hvordan jobber dere sammen så mange uten at det blir for mye søl?
– Vi har relativt hyppige møter og leser hverandres utkast, særlig der hvor vi skriver om temaer som kan gripe inn i hverandre. Forlagsredaktørens rolle er naturligvis også svært viktig for å holde trådene samlet og sørge for at det blir et enhetlig verk. Ellers må jeg bare si at det er et privilegium å være en del av en så sterk forfattergruppe. Mine medforfattere er faglig dyktige folk med erfaring både som lærere og lærebokforfattere og samarbeidet fungerer ypperlig. Dessuten utfyller vi hverandre godt med ulike fagbakgrunner, og det er viktig i et sammensatt fag som samfunnsfag.

– Dere påpeker i søknaden til Det faglitterære fond at de mest brukte læreverkene i samfunnsfag i dag er minst ti år gamle. Hvordan har faget forandret seg de siste ti årene?
– Faget forandrer seg fordi samfunnet forandrer seg. Det mest iøyefallende er nok den digitale utviklingen, som både forandrer hvordan man jobber i skolen generelt, men som også griper rett inn i sentrale temaer i samfunnsfag. Digitaliseringen påvirker alt fra hvordan man oppfatter sin egen identitet til hvordan man kan påvirke demokratiet. Kildekritikk har også tidligere vært sentralt i faget, men i dagens situasjon der både ekte og falske nyheter spres på så mange ulike flater er det viktigere enn noensinne. Elevene trenger verktøy for å skille mellom troverdige og mindre troverdige kilder og mellom fakta og mening. Det skal vi gi dem i Arena samfunnsfag.
Samfunnet har også forandret seg på andre områder de siste ti årene. Nasjonalismen er på frammarsj i mange land i Europa og i 2011 ble Norge rammet av et grusomt terrorangrep. Det er eksempler på endringer som påvirker innholdet i faget og som vi må forholde oss til når vi skriver et nytt læreverk.

– «Fagfornyelsen» er ordet utdanningsmyndighetene bruker på fornyelsen av alle læreplanene i grunnskolen og videregående opplæring, der en ny læreplan skal være klar fra 2020. Men dere må jo skrive nå, før den er vedtatt. Hvordan er det å jobbe med en lærebok som dere ikke vet passer inn i Den Store Planen?
– Det er naturligvis en stor utfordring at vi ikke vet hvordan læreplanene blir. Men det er fastsatt kjerneelementer i fagene som gir noen ganske tydelige føringer. Utdanningsdirektoratet har også valgt å gjøre prosessen med læreplanen svært åpen. Det har allerede vært en runde der de har publisert skisser til de nye læreplanene og tatt i mot innspill. Så kommer det endelige høringsutkastet i mars. Vi må naturligvis følge nøye med på denne prosessen og tilpasse oss så godt vi kan underveis. I starten prøver vi å jobbe mest med de temaene vi føler oss sikrest på at vil bli sentrale i de nye læreplanene. Det er likevel en form for risikosport. Det kan hende vi legger en masse arbeid i temaer som viser seg å falle utenfor, sier Hellerud.