Storstipend til fem forfattere!
Fem sakprosaforfattere fikk onsdag ettermiddag en svært god nyhet: du har mottatt NFFOs treårige arbeidsstipend.
– Helt fantastisk. Dette betyr veldig mye. Nesten alt, sier Nina Drolsum Kroglund, som skal skrive om et helt spesielt og ukjent kapittel i Norgeshistorien.
Én gang i året deler NFFO ut dette arbeidsstipendet, og det har vært stor interesse for det, også i år. Foruten Drolsum Kroglund, deles stipendet nå også ut til Mona Ringvej, Åsne Seierstad, Morten Strøksnes og Trygve Riiser Gundersen.
– Treårig arbeidsstipend for frilansforfattere er av de høyest hengende fruktene blant alle stipendene våre med fem nye tildelinger hvert år, sier NFFOs Henrik Nergaard, sekretær for stipendet.
– Stipendet på 903 000 kr betales ut over tre år, og det skal gi frilansforfattere muligheten til å virkelig grave seg ned i større og langvarige prosjekter. I år behandlet stipendkomiteen hele 42 søknader, og de har nok ikke hadde hatt en enkel jobb med tanke på at det har vært veldig mange sterke søknader. Forfatterne som får stipend i år kan være sikre på at konkurransen har vært hard, og de bør derfor kanskje være ekstra stolte. Det betyr også at det kan være gode grunner for de som ikke nådde helt opp i år, til å søke neste år. Jeg vil gratulere de fem mottakerne med velfortjente arbeidsstipend, og jeg gleder meg til å lese bøkene om noen år!, sier Nergaard.
– Dette er helt overveldende. Nå ble jeg veldig, veldig glad, sier Nina Drolsum Kroglund når vi får tak i henne på telefon. Hun hadde ikke rukket å lese mailen med vedtaket om tildelt stipend da vi ringte henne opp.
– Dette betyr nesten alt for meg. Uten de pengene ville jeg ikke hatt råd til å skrive om det jeg ønsker, og som er så viktig.
Hun har tidligere gitt ut bøkene Hagelin. Quislings høyre hånd og Hitlers norske hjelpere, begge utgitt på forlaget Historie & Kultur.
Prosjektet hun nå skal vie de neste årene til, er en merkverdig, og ganske ukjent historie fra Norge. I 1949 ble det opprettet en leir i Norge for 200 jødiske barn fra Marokko. Barna skulle læres opp til å bli gode pionerer i Israel. I Israel fikk de nye identiteter og mange så aldri foreldrene sine igjen.
– Det som gjør dette ekstra interessant er at norske myndigheter ikke helt visste hva som foregikk, her i deres eget land. Denne historien er så godt som ukjent for de aller fleste, jeg vil grave videre i hvordan Norge ble involvert i dette, sier Nina Drolsum Kroglund.
Mona Ringvej skal skrive om norsk historie før reformasjonen, “med en viss nysgjerrighet på den katolske fortiden”, som hun sier når vi ringer henne opp. Og at hun vil kretse rundt folks virkelighet og religiøse tilværelse, sentrert rundt Norges nest siste erkebiskop, Erik Walkendorf.
Trygve Riiser Gundersen skal skrive det andre og siste bindet av Haugianerne – mens Morten Strøknes og Åsne Seierstad foreløpig ikke ønsker å kommentere innholdet i sine bokprosjekter.