Til kamp for skolebibliotekene

Norske skolebibliotek er nå til vurdering i det regjeringsoppnevnte Opplæringslovutvalget. Dette ble nedsatt høsten 2017, og skal se på regelverket for grunnskolen og videregående opplæring.
Et nytt regelverk for hele feltet skal komme 1. desember 2019 – og nå i januar er det lovteksten om skolebibliotek som skal behandles i utvalget.
Dette har fått Aksjon skolebibliotek til å mobilisere. Aksjonen oppstod som et følge av et samarbeid på Arendalsuka mellom Norsk Bibliotekforening, Norsk barne- og ungdomsbokforfattere og Foreningen !les 2016.
Innspillene til Opplæringslovutvalget kan leses i sin helhet i det vedlagte dokumentet nederst på denne siden.
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og en rekke andre organisasjoner innen litteraturfeltet har gitt sin tilslutning til innspillene.

Vi tok et liten sjekk med Ann Berit Hulthin, generalsekretær i Norsk Bibliotekforening: hvordan er egentlig helsetilstanden for tida for norske skolebibliotek?
– Dessverre står det ikke så bra til med norske skolebibliotek. Regelverket i dag er svakt, noe som medfører at det blir opp til hver enkelt rektor å vurdere hva et skolebibliotek skal være, hva det skal inneholde og hvordan det skal brukes. Det er ofte ildsjeler blant rektorer, lærere eller skolebibliotekarer som avgjør om elever får et godt skolebibliotek som en del av det pedagogiske opplæringen på skolen. Det er med andre ord tilfeldigheter som spiller inn og sånn skal det ikke være.
– Dessverre vet vi at ikke-lovpålagte tjenester har en tendens til å bli nedprioritert, derfor er endring av regelverket for skolebibliotek så viktig og nødvendig. Det finnes også gode skolebibliotek som Gulskogen i Drammen og Spangereid på Lindesnes. Disse skolebibliotekene og skolebibliotekarene utgjør en forskjell for elevene.

– Aksjon skolebibliotek har da samlet seg om et innspill til en lovtekst og endringer i forskriftene for skolebibliotek. Hva er det som står på spill her?
– Regjeringen har satt ned et utvalg som skal komme med forslag til nytt regelverk for opplæring innen 1. desember 2019. Det er med andre ord et tog som går, og som gir oss en gylden mulighet til å komme med forslag og innspill. I forbindelse med innspillet ber vi også om møte med utvalget for å kunne fortelle og forklare ytterligere om skolebibliotek. Vi kan mye om skolebibliotek og har mye på hjertet!
– Siden opprettelsen av Aksjon skolebibliotek har samarbeidet om skolebibliotek utviklet seg og kommet i litt fastere former. Aksjonen har blant annet hatt møte med tidligere kunnskapsminister Røe Isaksen, møte med ulike stortingspolitikere, gitt innspill til statsbudsjettet, høringer til fagplaner og innspill til lesestimuleringsmidlene. Det er mange organisasjoner som støtter arbeidet og som på egen hånd snakker skolebibliotekets sak. Det er utrolig kult og givende at mange arbeider for samme sak.

– Et kjernekrav fra Akskjonen er vel den som står aller først i innspillet, som en del av lovteksten: ‘Skolen skal ha skolebibliotek. Skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet». Hvorfor er dette viktig?
– Et skolebibliotek har helt klare mål, nemlig å støtte elevene i å nå målene som ligger i læreplanene og skolebibliotek må dermed være en del av skolepolitikken. Vi vet at gode skolebibliotek bidrar til å skape en kultur for lesing og at lesing er en viktig forutsetning for læring. Skolebibliotekets litteratur kan være et alternativ til tradisjonell tilpasset opplæring gjennom å formidle hjelpemateriale og egnet litteratur til elever som har dårligere leseferdigheter, ikke har norsk som morsmål eller trenger andre innfallsvinkler til læring.
– I tillegg kan skolebibliotekaren ha gi opplæring i kilde- og informasjonskompetanse til både elever og lærere. Undersøkelser viser at norske 15-åringer ikke er kritiske nok til informasjon de finner på nettet. Og så er skolebiblioteket som et annet sted på skolen. Et sosialt og fleksibelt rom hvor eleven ikke blir vurdert og evaluert, men et rom som bidrar til samarbeid og trivsel, sier Hulthin.