Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Bokhandelens sakprosapris til Yohan Shanmugaratnam

Årets vinner av Bokhandelens sakprosapris kunne ikke noe norsk da han begynte i 1. klasse.

20220209 nffo bokhandlerprisen 004

Yohan Shanmugaratnam er årets vinner av Bokhandelens sakprosapris, som deles ut hvert år av Bokhandlerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Han ble tildelt prisen under litteraturfestivalen på Lillehammer, fredag 3. juni. De andre nominerte var Bjørn Samset og Ida Jackson, for henholdsvis 2070 og Fødselsdag.
Shanmugaratnam får prisen for boka Bruddet, utgitt på Press forlag. Den handler om britisk Brexit generelt, og livet og skjebnene i byen Boston i i Lincolnshire spesielt.
Boka er hans andre. I 2020 utkom hans første bok, Vi puster fortsatt, utgitt på Manifest forlag.

Brexit-byen

– Jeg er kjempeglad og stolt, sier Shanmugaratnam, som til daglig arbeider som utenriksjournalist i Klassekampen.
– Å skrive bøker er noe helt nytt for meg. Som journalist forholder du deg til korte frister og varierende lengder, men som er mye kortere enn bøker. Men etter flere reportasjeturer over til Boston for saker til Klassekampen, begynte fotografen Line Ørnes Søndergaard og jeg å tenke på at det kanskje var noe mer her.
Instinktet skulle vise seg å stemme. Byen de hadde valgt seg ut som reportasjemål den første turen i 2016 for å skrive om opptakten til Brexit-avstemmingen, ble sentral i nyehtsbildet bare noen måneder senere. I den lille byen stemte 75,6 prosent av innbyggerne for å få Storbritannia ut av EU. Det var den høyeste Brexit-oppslutningen i hele riket.
I boka møter vi mennesker som på ulikt vis må forholde seg til et land i sterk endring, med alt det medfører av drømmer og skuffelser, misnøye og håp, fremmedfrykt og sinne. To vi blir ekstra kjent med er litauiske Aleksandra som jobber på fabrikk, er alenemor og nyforelsket, og den gamle innfødte fiskeren Albert som er enkemann og klar for et opprør.
Juryen, som har bestått Merete Morken Andersen, Tore Rem og Espen Søbye, skriver i sin begrunnelse:
Gjennom den presise skildringen av det lille samfunnet Boston, gjør Shanmugaratnam det fremmede mer forståelig for norske lesere. Her er ingen lettvinte analyser eller romantisering, verken av populisme, Boris Johnson eller EU-livet, men en sympatisk og innforlivet beskrivelse av ulike posisjoner og virkeligheter, og av hvordan folk har endt opp med å leve sine liv som de gjør, og med å mene hva de mener.”
Les hele juryens begrunnelse i vedlegget nederst på denne siden.

Avmakt

Utenforskap synes å være en tråd i Yohan Shanmugaratnams foreløpig beskjedne forfatterskap. Det var også tema i hans første bok, Vi puster fortsatt. En personlig essaybok der han med utgangspunkt i sin egen bakgrunn undersøker hvordan vi som nasjon og folk er blitt preget etter drapet på Benjamin Hermansen, 11. september, 22. juli og drapet på George Floyd. I begge hans bøker er lyset og håpet alltid til stede, men fortellingene preges også av en avmakt.
– Ja, det stemmer nok. Avmakt og oppbrudd går igjen i begge bøkene. Endringer, migrasjon, kryssing av landegrenser, det å forlate familie og komme til nye steder. Dette er en grunnleggende impuls i alt jeg skriver. Jeg har kjent på denne følelsen selv fra tidlig alder, som barn av en far fra Sri Lanka og mor fra Japan. Da jeg kom til Norge som seksåring kunne jeg bare snakke japansk, og ikke ett ord norsk da jeg begynte på skolen, sier Shanmugaratnam.

Denne vinteren har han også gjort seg særlig bemerket med kommentaren Diasporaens lydsverk, som ble publisert i Klassekampen 2. februar. Yohan skrev teksten etter å hørt på låta Baraf/Fairuz på Karpe siste album. Her skriver han om hvordan “Karpe setter ord på migrantenes melankoli og har bygd et helt lydverk for mangslungen diaspora og nasjon”. Den rørende og sterke teksten om foreldregenerasjonens migrasjonsspagat tok helt av i sosiale medier.
– Det ble ganske voldsomt, egentlig. Masse e-poster, meldinger og folk som stoppet meg på gata. Først kom det hyggelig respons fra mange majoritetsnordmennn. Og det er veldig fint, fordi når jeg skriver om minoritetsforhold skriver jeg ikke bare for folk som ser ut som meg, men også for et majoritetssamfunn der ute som lytter til det jeg har å si.
– Men etter hvert fikk jeg også mye kontakt med minoritetsungdom som sier at Diaspora-teksten har hjulpet de til å forstå hva foreldrene tenker og hvorfor de handler som de gjør. Det er jo fint å tenke på.
Shanmugaratnam legger til at han håper boka og Bokhandelens sakprosapris også kan bidra til å se verdien av grundig journalistikk.
– Vi har fått en utrolig støtte fra egen redaksjon, ved at vi har fått holde på med dette prosjektet over flere år. Jeg håper boka, og prisen, kan være en påminnelse til norske avisredaksjoner at det kan lønne seg å bruke tid og penger på ordentlig, grundig reportasjejournalistikk. Det blir gjerne sittende lengre hos de som leser det, sier Yohan Shanmugaratnam.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.