Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Ewa og Even fikk stipend!

Ewa Sapiezynska og Even Fallan var to av 237 søkere som i går kunne juble for prosjektstipend fra Det faglitterære fond. Fredag ble det delt ut 39,2 millioner kroner i stipender.

Kollasj stipendvinnere

To ganger i året deler Det faglitterære fond ut prosjektstipend til prosjekter som blir til faglitterære bøker. I 43 år har stipendene vært fødselshjelper til over 6500 bøker. I går ble det bra dag for mange forfattere, for både erfarne og ferske i faget.
Ewa Sapiezynska tilhører sistnevnte kategori, som har fått 11 måneders stipend for å skrive om polsk imigrasjon til Norge.

Historier om en innvandring

– Nå ble jeg veldig glad. Tusen, tusen takk, sier Ewa på telefon når vi overbringer henne de gode nyhetene om at hun har fått 11 måneders stipend. Da hadde mailen om tildelingen ulmet i innboksen hennes i en time, uten at hun hadde oppdaget den.
Hun skal skrive en bok vi rett og slett ikke har i vår offentlighet, om innvandringen fra Polen som har preget norsk samfunnsliv i betydelig grad de siste 20 årene.
– Det store skiftet kom i 2004, da Polen ble med i EU. Da flyttet jeg, og veldig mange andre polakker, til Norge. Så jeg tar utgangspunkt i min egen historie, på godt og vondt, om hvordan vi har opplevd denne tiden siden. Dette er en bok som har ulmet i meg lenge, sier Ewa, som til daglig er politisk rådgiver i Redd Barna. Foruten sin egen historie har hun også intervjuet et tredvetalls landsmenn- og kvinner til boka.
– På godt og vondt, sier du. La oss ta det siste først.
– Ja, jeg kan for eksempel nevne det jeg selv opplevde, da jeg kom hit og bosatte meg i leilighet på en fin adresse på beste vestkant. Da fikk huseieren beskjed om å fjerne navnet mitt fra postkassa, fordi de var redd for at det bidra til verdifall på boligene rundt.
– Herregud. Men det har kanskje vært gode opplevelser også?
– Å, ja. Jeg har fått masse venner og kjente her, og fått mange sjanser i samfunnet. Jeg har vært gjennom en hel klassereise i Norge, sier Ewa, som håper boka vil bidra bryte ned de stereotypiske og fordomsfulle forestillingene nordmenn kan ha til polakker.

Redde verden!

Manglende i den norske kunnskapslitteraturfloraen er også læreboka Innføring i bærekraftsrapportering. I går fikk Even Fallan fem måneders prosjektstipend for å skrive nettopp denne.
– Den er ment å forklare hvordan foretak best mulig kan rapportere om hvordan de påvirker samfunnet og naturmiljøet og også om hvordan samfunnet og naturmiljøet påvirker den, forklarer Fallan.
– Vi er vant til at foretak lager regnskap om økonomien sin. Men hvis vi skal sikre en bærekraftig utvikling trenger vi også informasjon om miljø og sosiale forhold. Det høres kanskje svulstig ut, men jeg tror regnskap kan bidra til å redde verden! Både fordi det gir oss informasjon om hvordan vi best mulig kan bruke våre ressurser og fordi vi kan holde foretak til ansvar for sine handlinger. Men da må informasjonen være av høy kvalitet. Per i dag er dessverre rapporteringspraksis hos norske foretak generelt av svært lav kvalitet. Jeg tror både studenter, foretak, revisorer, regnskapsførere og myndigheter har litt å lære her. Forhåpentligvis kan boka bidra til dette, sier Fallan.

– Når jeg leser din gode prosjektbeskrivelse, slår det meg: hvorfor har vi ikke hatt denne boka før nå? Ja, hvorfor det, egentlig.
– Det er nok fordi norske utdanningsinstitusjoner ikke har vært interessert i regnskapsperspektiver på miljø og bærekraft fram til nå. Men i 2021 har EU bestemt at norske revisjonsstudier må inkludere bærekraftsrapportering. Dermed må norsk akademia kaste seg på. Det er jo flaks for meg, siden jeg startet å arbeide med dette på 1990-tallet. Den gang så min far (professor Lars Fallan) denne internasjonale utviklingen, og jeg tok derfor en doktorgrad på miljøregnskap i København. I dag er jeg engasjert som foreleser i bærekraftsrapportering (og skatterett) og rådgir i tillegg foretak i offentlig og privat sektor om slik bærekraftsrapportering. Informasjon om læreboka finnes på www.efallan.no.

Jevnt fordelt

– Stipendkomiteen har behandlet 513 søknader, fordelt på 605 søkere, denne høsten, forteller Lan Phuong Le, seniorrådgiver i NFFO.
– Det er en nedgang fra stipendrunden i fjor høst, men vi ser at det er flere prosjekter med flere forfattere som har mottatt stipend i år. Totalt har komiteen tildelt stipend til 192 prosjekter, fordelt på 237 søkere. Til sammen delte vi ut kr 39 204 000 fordelt på 1188 månedsverk. Et månedsverk er på kr 33 000.
Fordelingen mellom antall søknader i de ulike litteraturgruppene har vært jevn, sier hun.
– Vi ser at antall søknader til læremiddelprosjekter fremdeles er jevnt på grunn av fagfornyelsen. Som tidligere stipendperioder er det ikke noen tydelig trend eller tendenser, men vi ser at klima og bærekraft er på dagsordenen, både innenfor generell sakprosa og fagbøker. I tillegg ser det ut som biografier og norsk musikkhistorie har fått en liten fremgang.
Hun legger til:
– I år har NFFO satt søkelyset på akademisk litteratur og det er derfor spennende å se at det stadig søkes støtte til å skrive fagbøker til UH-sektoren og formidling av forskning til en bredere allmennhet.
– Til slutt ønsker vi å oppfordre søkere som ikke har mottatt stipend til å søke igjen!

Hvis du ønsker søknadsveiledning, kan du ta kontakt med stipendadministrasjonen når stipendene utlyses i februar.
Klikk her for kontaktinformasjon

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.