Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Faglitterære krisetider

Korona betyr krise også i det faglittære feltet. Hvordan slår den ut for frilanseren, oversetteren, forskeren, læremiddelforfatteren og andre?
Les hva NFFOs utvalgsledere sier om den vanskelige tida.

Collageutvalg

Koronakrisen rammer det faglitterære feltet på ulikt vis. Vi tok runden hos lederne i noen av NFFOs utvalg og spurte om følgende:

  • Hvordan har du selv merket vanskeligheter i ditt arbeid under krisen?
  • På hvilket hvis har krisen slått ut for feltet ditt?
  • Hva bør gjøres i politisk retning for ditt felt i form av kompensasjoner?

Det er stort spenn mellom de ulike fagfeltene. Frilanserforfatterne fikk kjenne det på kroppen umiddelbart, mens oversetterne forventer en forsinket effekt. Andre, som ansatte i universitets- og høgskolesektoren merker krisen ved at de må ta en pause i forsknings- og formidlingsdelen av arbeidet.
Her er hva utvalgslederne svarte:

Tuva Bjørkvold, leder i Medieutvalget

Leder   tuva østvold, medieutvalget lite
Tuva Bjørkvold.

– I mitt daglige arbeid på universitetet har all fysisk tilstedeværelse vært stanset siden 12. mars, da restriksjonene ble innført på dagen og trådte i kraft fra klokka 18.00. Siden den tid har all undervisning foregått digitalt, også veiledning, møter, forskning og annet arbeid.
– Det er en stor omstilling å undervise lærerstudenter når man ikke kan være praktisk i klasserom, med for eksempel dramatisering og gjennomføring av lekpregede aktiviteter som grunnlag for faglig refleksjon. Men det har fungert godt teknisk, og alt utstyr et tilgjengelig. Vi merker at det er krevende å ikke ha bøker, selv om Nasjonalbibliotektet har åpnet mye og at det nå gradvis åpnes for å låne bøker igjen.
– Det er stor usikkerhet knyttet til praksis for studentene, siden vi naturlig nok ikke har rutiner for hvordan den skal gjennomføres under hjemmeskole. Men vi jobber med alternativer når skolen nå langsomt åpner opp igjen. Når det gjelder forskning, er det vanskelig å ikke kunne reise for å for eksempel gjøre datainnsamling, samle samtykke osv. Deltakere i forskningsprosjekt må selv digitalisere og gi tilgang, noe som gjør at terskelen for å få det, blir mye høyere.

– Som lærebokforfatter er det svært sårbart å ikke kunne forelese og holde kurs om et verk som skulle bli lansert denne våren og bli tatt i bruk fra høsten 2020, på grunn av ny læreplan. Dette gjelder alle forlag, og en må være kreativ. Her er mye avlyst.
– Som foreleser, utenom det som direkte er knyttet til min stilling, er alt blitt avlyst. Dette preger hele sektoren. Jeg tenker det er stor forskjell for de som lever av formidling og de som har dette som bigeskjeft. De som lever av formidling, bør få en form for kompensasjon.
– På sikt tror jeg det kan bli enda mer digitalisering av høyere utdanning, men jeg håper det primære vil være fysiske forelesninger, fordi dynamikken i et klasserom er noe helt annet enn det digitale.

Les mer om Medieutvalget her

Camilla Larsen, leder i Oversetterutvalget

Leder   camilla larsen, oversetterutvalget lite
Camilla Larsen.

– Jeg kom tilbake fra foreldrepermisjon samme uka som restriksjonene ble innført, så det ble jo en ganske annerledes arbeidshverdag enn jeg hadde sett for meg. Tempoet er et helt annet nå enn da jeg gikk ut i permisjon, og ordreboka er glissen.

– For faglitterære oversettere ser det ut til at krisen rammer med noe forsinket effekt. Bokoversettelser tar jo tid, så de fleste sitter med jobber som har vært avtalt lenge før krisen var et faktum. Men så spørs det jo hva som skjer når manus er levert og man skal i gang med nye ting. Vi vet at mange forlag har trukket i bremsene, og flere oversettermedlemmer forteller at oppdrag er kansellert eller satt på vent. Noen har fått vite at oversettelsen de holder på med, stoppes i neste ledd, det vil si at forlaget utsetter språkvask og korrektur. De som tar slike oppdrag ved siden av oversetting, blir dermed rammet der også.
– Vi påvirkes jo i høyeste grad av forholdene ute hos forlagen, så når de tar det roligere, blir det roligere hos oss. Men siden vi er lenger ut i kjeden, er det vanskelig å vite hvor mange potensielle oppdrag som forsvinner før de kommer så langt at oversetteren kontaktes.

– På arrangementssiden er ikke oversettere like hardt rammet som en del forfattere, men avlysninger stikker noen kjedelige kjepper i hjulene. I vår skulle Kaja Rindal Bakkejord i oversetterutvalget delta på et prosjekt hos NTNU for å gi språkstudenter et innblikk i oversetteryrket. Det er naturligvis utsatt. Utvalget har lenge ønsket en økt satsing på oversettere og formidling, og nå jobber vi med en modell fra Finland for å få oversettere ut til bibliotekene. Men nå er det uvisst når vi kan få realisert et slikt prosjekt.
– Ellers krysser vi fingrene for at situasjonen er blitt mer normal igjen til høsten. Da skal NFFO være vertskap for feiringen av oversetterdagen, og vi har det årlige oversetterseminaret på Soria Moria som er et høydepunkt for mange. Planleggingen går sin gang, så får vi heller ta ting som de kommer med hensyn til avlysninger eller alternative arrangementsformer.

– Det har vært mye usikkerhet knyttet til de ulike kompensasjonsordningene for frilansere og næringsdrivende. Detaljene har ikke vært på plass, og det har vært vanskelig å finne ut av hva som skal til for å få støtte. Det er også mye som tyder på at enkelte begrensninger i støtteordningen kan slå uheldig ut. Her håper vi NFFO kan bidra med hjelp og opplysning slik at man finner frem i systemet og får søkt på støtten man har rett til.
Utvalget har diskutert muligheten for økonomisk hjelp fra NFFO i form av «krisestipender / over kneika-støtte», gitt som rentefrie lån. Vanlige stipender forutsetter jo at man har et konkret prosjekt, og når oppdragene forsvinner, har man heller ikke grunnlag til å søke stipend. Men det aller beste er jo selvsagt å få fart på bransjen igjen, slik at oppdragene kommer og vi ikke trenger kompensasjonsordninger for å bøte på oversetterøkonomien. I så måte vil for eksempel økte midler til Kulturrådets innkjøpsordning for oversatt sakprosa hjelpe, slik at forlagene fortsatt tør satse på nye utgivelser. Her vet vi at NFFO allerede er på ballen, og det er vi utrolig glad for.
– Kanskje bør man også se på hva ledige oversettere og forfattere kan fylle tiden med under oppdragstørken og gi støtte til kurs og kompetanseheving, enten man arrangerer selv eller går sammen med andre.

– Om krisen blir langvarig og antall oversatte titler faller kraftig, frykter vi at mange oversettere må finne andre ting å ta seg til, og at rekrutteringen til yrket stanser. Mange forlag vil nok i større grad satse på «sikre kort». Det vil ramme smalere titler, nye forfatterskap og bøker fra mindre språkområder, noe som til syvende og sist betyr at leserne får et begrenset utvalg bøker fra en begrenset del av verden.

Les mer om Oversetterutvalget her

Reidar Müller, leder i Frilans- og formidlingsutvalget

Leder   reidar müller, frilansutvalget
Reidar Müller.

– Jeg pleier å jobbe på Nasjonalbiblioteket og Blindern. Nå er begge stedene stengt. Det betyr hjemmekontor, men hjemmekontor blir ikke det samme når du har tre unger som ikke går på skole og i stedet driver rundt i huset. Mange avbrytelser for å si det mildt, og for å ikke gå på veggen ender jeg som oftest ut i skogen på formiddagen – enten alene eller for å lufte ungene. Så det sier seg selv at det går treigt med skrivingen. Ellers hadde jeg mange morsomme oppdrag denne våren som alle har blitt avlyst.

– Det er klart at denne situasjonen er kritisk for mange frilansere, spesielt det at alt blir avlyst og det ser heller ikke så lyst ut for høsten. Spesielt er dette trist for de som har vært aktuelle med bok i fjor høst og i vår. De går ikke bare glipp av en ekstrainntekt, men også det å selge og reklamere for egne bøker på festivaler, biblioteker og i ulike foreninger.
– Dessuten melder Bokhandlerforeningen om et drastisk fall av fysiske bøker fra butikk, noe som betyr langt mindre i royalty for oss forfattere. Det at det selges mer ebøker og strømmes mer er en fattig trøst. Her er dessverre kontraktsvilkårene til forfatterne elendige, og veldig lite ender tilbake til forfatter.
– Jeg har et stort ønske: Styrk innkjøpsordningen for ny sakprosa! Det er på høy tid, og det er et tiltak som varer utover korona-situasjonen.

Les mer om Frilans- og formidlingsutvalget her

Håkon Larsen, leder i Universitets og –høgskoleutvalget

Leder   håkon larsen, uh utvalget
Håkon Larsen.

– Når man har ansvaret for å drive hjemmebarnehage, og samtidig skal gjøre det mest nødvendige i arbeidet som professor, kommer dessverre skrivingen langt ned på prioriteringslisten. Nå som barnehagene har åpnet, håper jeg sakte, men sikkert å få tid til å skrive igjen.

– Den største effekten for UH-sektoren er nok at krisen rammer forsknings- og formidlingstid. For mange av de som er ansatt i UH-sektoren, er hovedfokus nå på å få gjennomført undervisningen. Alt annet blir for tiden et overskuddsprosjekt. Det rammer nok både skriving og formidling.
– Krisen rammer nok hardest de som er i midlertidige stillinger, som stipendiater og postdoktorer. Når deres forskningstid blir rammet på grunn av at de ikke får tilgang til sin arbeidsplass eller må være hjemme med barn, er det ikke urimelig at staten tilbyr seg å kompensere for tapt arbeidstid med å forlenge kontraktene.

Les mer om Universitets- og høgskoleutvalget her

Jørgen Moltubak, leder i Læremiddelutvalget

Leder   jørgen moltubak, læremiddelutvalget lite
Jørgen Moltubak.

– For min egen del forsvant alle formidlingsoppdrag for et halvt år framover i løpet av et par timer i mars. Det dreide seg om kurs, foredrag og deltakelse på konferanser. I første fase reagerte arrangører med å avlyse eller utsette. Nå etter påske har jeg vært i dialog med mange av dem, og det virker som om de nå er i full gang med å tenke alternative løsninger og få opp både plan b og plan c for fremtiden. Det handler om å få opp ulike digitale tilbud, både kurs, webinarer og annet.
– Jeg opplever nå at det er en veldig innovativ fase rundt omkring. For selv om det blir tillatt med fysiske arrangementer igjen, er det ikke sikkert at folk vil melde seg på dem på samme måte som før. Kanskje vil det for mange være mer fristende å være med på et kurs hjemmefra, enn å reise over store avstander og overnatte? Vi vil nok få se et mangfold av fysiske og digitale arrangementer, og blandingsarrangementer.

– Lærebokforfatterne er nok en gruppe som i utgangspunktet ikke må endre så mye på arbeidsformene. De jobber gjerne med lang tidshorisont, og de jobber allerede fra hjemmekontor. De som har formidlingsvirksomhet, er selvsagt rammet. Dessuten er mange av forlagene i en presset situasjon, men jeg har ikke hørt at det har fått konkrete konsekvenser for læremiddel-satsingen.
– Mye er knyttet opp til innføringen av fagfornyelsen, og der er signalene fra myndighetene at den går som planlagt. Digitalisering er et nøkkelpunkt i utvikling av læremidler, så jeg ser ikke bort fra at situasjonen som nå har oppstått kan ha noen positive effekter: Alle lærere har tatt i bruk digitale ressurser i en skala det ellers ville ha tatt mange år å implementere.
– Det er ellers en del uavklarte spørsmål knyttet til kontrakter for forfattere i dette arbeidet, og om tempoet i produksjonen av nye læremidler settes opp på grunn av digitaliseringen, er det viktig at alle parter er oppmerksomme på dette. De arbeidsformene og betingelsene som blir etablert i denne fasen kan fort skape presedens for ettertiden.

– Jeg tror det bør bevilges ekstra midler til å kvalitetssikre digitale læremidler, samt at det umiddelbart må satses på skoleforskning i stor skala, som kan kartlegge positive og negative effekter av den store omleggingen av undervisningen vi har sett i vår. Når endringene skjer så fort, må forskningen og den kvalitetssikringen den innebærer også følge med. Det handler om at undervisningspraksis endres i et større tempo enn man noen gang har sett før, og det får konsekvenser for alle, både elever, lærere, skoleledere, forlag og lærebokforfattere.

Les mer om Læremiddelutvalget her

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.