– Forlagene ønsker å rydde opp
– For faglitteraturen er det en stor vilje blant de fleste forlagene til å rydde opp uklarhetene rundt nedsettelsessalg, sier Anna Moxnes Stabell, juridisk rådgiver i NFFO.
Denne vinteren har saker om nedsatt royalty, Mammutsalg og andre kampanjesalg preget nyhetsbildet. Både i den skjønnlitterære og den faglitterære leiren. Stridens kjerne har vært omkring praksis ved ulike typer for salgsnedsettelser, og om hvilke inntektsvilkår forfattere har når dette skjer. Hva har en forfatter rett på av royalty – hvilken pris beregnes det av og når kan forlagene bestemme seg for hva royalty skal være ved kampanjesalg?
NFFO har ved flere anledninger oppfordret medlemsforfattere å bidra inn i en undersøkelse om temaet og å ta kontakt med NFFOs jurister for videre bistand. Det har mange gjort.
– Både undersøkelsen og henvendelsene til oss viser imidlertid store mørketall. Statestikken viser at det er mange flere som har opplevd avvik fra normalkontrakten, enn de som har bedt om oppfølging ovenfor forlagene, sier Anna Moxnes Stabell.
10—15 forfattere
– Hvordan har dere bistått enkeltmedlemmer?
– Mange har vært i kontakt med oss og fått generell veiledning om hvilke rettigheter de har etter normalkontrakten. Og de har fått konkrete råd der vi mener normalkontrakten er brutt. Flere forfattere har uttrykt at de har følt seg presset til å godta redusert royalty som betingelse for at deres bok blir en del av salgskampanjer. Noen vegrer seg for å ta saken videre.
– Vi har bistått rundt 10-15 forfattere med konkrete krav mot fire ulike forlag. De aller fleste sakene er nå løst! Vi har oppnådd gode resultat for våre forfattere. Dialogen har vært konstruktiv og forlagene har stort sett vist stor vilje til å rydde opp.
– Et eksempel jeg vil trekke fram er Gyldendal, som var raskt ute med å si at de ville gjennomgå sin egen praksis, og rydde der det var behov. Det har de gjort, og alle sakene vi hadde med dem er nå løst.
Passe på
– Hvordan jobber NFFO nå videre med denne saken? Er det slik at vi må passe på forlagene med jevne mellomrom?
– Nei, ikke så lenge vi kan ha tillit til at forlagene forholder seg til normalkontrakten. De har de gitt oss god grunn til å stole på at de ønsker å rydde opp i avvikende praksis og fremover følge den faglitterære normalkontrakten. Ettersom det har vært såpass mye avvik er det klart at vi fortsatt er årvåkne og vi oppfordrer fremdeles forfattere til å gjennomgå sine avtaler og avregninger.
– Særlig er det viktig for oss at forlagene slutter med å lage tilleggsavtaler til normalkontrakten. Disse bryter i mange tilfeller med normalavtalens minstekrav til forfatterns andel av bokkrona og undergraver tillitten til normalkontraktsverket, som er enormt viktig både for forlag og forfattere. Forfatterne skal kunne være trygge på at når de signerer en «normalkontrakt» inneholder denne vilkår deres forening har stilt seg bak. Etter innspill fra oss endret Forleggerforeningen sine retningslinjer og strøk setning om at det er adgang til å inngå avtale om avvikende vilkår, og presiserte at dette kun kan skje unntaksvis. Etter normalkontrakten er det ikke adgang til å avtale redusert forfatterandel ved nedsettelsessalg.
– Vi jobber med å løse de siste sakene på vegne av enkeltmedlemmer, noe jeg har stor tro på at vi får til.
– Det betyr at det er fortsatt en vei å gå her?
– Ja og nei. Vi nærmer oss på mange måter en avslutning, ettersom de fleste sakene er løst og forlagene nå uttrykker at de fremover vil følge den faglitterære normalkontrakten. Samtidig reagerer jeg på hvordan Forleggerforeningen uttrykker seg om skjønnlitterære kontrakten, hvor de legitimerer bruk av tilleggsavtaler og legger til grunn en ensidig tolkning av avtaleverket, sier Anna Moxnes Stabell.
VG skrev fredag 25. mars om flere forlag som har snudd i arbeidet.
