– Hurra, jeg fikk stipend!

Denne uka har stipendkomiteen i fondet hatt sitt vårmøte, og fordelt nær 33,6 millioner kroner til norske forfattere av sakprosa. Til vårens runde kom det inn søknader til 596 prosjekter, fra 736 søkere.
– På grunn av fagfornyelsen i skoleverket, var det i denne omgangen mange søknader om lærebøker. Det faglitterære fond ser det viktige i at nye læreverk utvikles og stipendkomiteen har tildelt mange av disse prosjektene stipend. I tillegg er det mange spennende prosjekter innen kategorien generell sakprosa som har fått støtte, herunder flere populærvitenskapelige prosjekter, sier NFFOs stipendleder Marit Ausland.

En av de glade mottakerne er Line Renslebråten fra Asker, som skal i gang med en sakprosabok for barn og unge, Kunsten å gjemme seg.
– Det lyder spennende! Hvem er det som gjemmer seg og hvem skal det gjemmes fra?
– Jeg skal i gang med et prosjekt som handler om kamuflasje og lureri i naturen, her gjemmes det både for å kunne spise og slippe å bli spist. Og uten å røpe for mye kan jeg si at overraskende mange dyr og insekter kler seg ut som fuglebæsj! Veldig gøy, synes jeg. Og garantert de fleste barn.

– Hvilke favorittgjemmedyr vil du trekke fram spesielt?
– Favorittdyret i dette prosjektet må nok bli imitatorblekkspruten, den er virkelig kongen av karnevalet! Imitatorblekkspruten kan både skifte farge, form og etterligne andre dyr. Dessuten er den uhyre intelligent.

– Jøsses. Og du har jo et ganske livlig forfatterskap allerede, der du skriver om insekter, krypdyr, fugler, monstre, polaris og forsvunnede dyr. Hva vil du si er motoren i skapergjerningen din?
– Jeg skriver sakprosa for barn både fordi jeg elsker å formidle til barn – jeg er utdannet lærer – og fordi jeg er opptatt av og fascinert av naturen.Målet mitt er å få oppvoksende generasjoner til å glede seg over mangfoldet på jorda, slik at de blir engasjerte og vil lære mer om naturen rundt seg, og dermed kunne forvalte den godt i fremtiden.

– Sakprosa for barn og unge mener vi, og mange andre, er en mangelvare i den norske bokfloraen. Flott at du tar tak og bidrar! Hvorfor er ikke det en veldig mye større bokkategori?
– Jeg under meg litt over det selv, det er jo en kategori som blir viktigere og viktigere i disse dager, hvor internett er en jungel av informasjon, og kildekritikk blir stadig viktigere. Kanskje er det rett og slett en litt undervurdert kategori, som trenger å løftes litt frem i lyset?
– Kanskje kan det også ha noe med å gjøre med innskrenkede innkjøpsordninger og lavere royaltysatser for sakprosa å gjøre? Da er det heldig at vi har stipendordninger som denne! Takk for stipend!

Psykologen Frode Thuen og forfatter og illustratør Arild Midthun har fått prosjektstipend til noe så uvanlig som en sakprosabok om samliv, med tegneseriestriper.
– Det finnes en god del sakprosabøker på den norske markedet som på ulike måter tematiserer utfordringer i nære mellommenneskelige relasjoner. Men det synes som om slik parrelatert litteratur i overveiende grad leses av kvinner, og bare i begrenset grad når ut til menn.
– Hvordan kan det ha seg?
– Dette kan være uttrykk for at menn ikke er like interessert i slike tema. Men det er neppe hele forklaringen. For menn opplever langt på vei de samme utfordringene i kjærlighetslivet som det kvinner gjør, og kan bli like mye preget av dem.
Og det faktum at menn er underforbrukere av denne typen litteratur, skyldes trolig også at budskapet blir formidlet på en måte som appellerer mer til kvinner enn til menn. Slik trenger det imidlertid ikke å være. For det er mulig å formidle denne typen tema på måter som i større grad kan føles relevant og engasjerende også for menn.

– Hva slags tema er aktuelle å ta opp?
– Temaer knyttet en lang rekke aspekter ved det å være i et parforhold, eller det å søke etter en
partner. For hva man søker etter i jakten på en kjæreste, typiske utfordringer og dilemmaer i kjærestejakten, hvordan man vet om man har truffet den rette, va som markerer at man er blitt et etablert parforhold, hva som skal til for å bevare gløden og kjærligheten. For å nevne noe

– Hvorfor velger dere en illustrert form?
Vi tror boken vil kunne nå ut til langt videre målgrupper enn tradisjonelle sakprosabøker på dettefeltet, gjennom formidlingsgrep som i stor grad vektlegger kreative og humoristiske vinklinger på
budskapet. Dette vil vi gjøre ved hjelp av korte tekster knyttet til aktuelle tema og problemstillinger, kombinert med illustrerte scener eller striper, hvor ulike fantasifulle karakterer i form av monstre spiller ut små, gjenkjennelige historier, hendelser eller situasjoner.