Politisk støtte til sakprosasatsing

Stortinget har nå vedtatt Statsbudsjettet for 2020, og det ble ingen større endringer sammenlignet med innstillingen som ble lagt fram i begynnelsen av oktober. Men i de lange innstillingsdokumentene fra de ulike stortingskomiteene finnes lyspunkter.
Fra innstillingen fra Familie- og kulturkomiteen trekkes innkjøpsordningen for sakprosa fram:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti , viser til innkjøpsordningene Norsk kulturfond forvalter, som bl.a. omfatter sakprosabøker for voksne, og peker på at det er et behov for denne litteraturen. Gode sakprosabøker er viktige for å oppnå målene om at kulturpolitikken skal legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon og styrke norsk språk og demokratiet, særlig i møte med utfordringer som falske nyheter og manglende kildekritikk.»
– Selv om sakprosaordningen ikke får mer penger i 2020, viser dette at NFFOs innspill i budsjettprosessen har blitt hørt. At regjeringspartiene på Stortinget trekker fram sakprosaordningen helt spesifikt, gjør at det er lov å håpe på en styrking allerede neste år, enten i revidert budsjett i mai eller i budsjettet for 2021. Vi skal i hvert fall stadig minne dem på det de skriver her, sier Arne Vestbø.

Om det skulle bli regjeringsskifte ved valget om halvannet år, burde i grunnen ikke ha så mye å si. For også mindretallet, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener at innkjøpsordningen for sakprosa bør styrkes:
«Disse medlemmer (fra de nevnte partier, red.anm) viser til at i en tid med stadig fokus på falske nyheter og manglende kildekritikk er gode sakprosabøker viktig for å oppnå målene om at
kulturpolitikken skal legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon, styrke norsk språk og fremme demokratiet. Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa for voksne er et virkemiddel som treffer alle disse målene, men der likevel bare hver fjerde av de påmeldte bøkene blir kjøpt inn. Dette fører til at hverken forfattere eller forlag kan satse så mye på sakprosa som de skulle ha ønsket, og at befolkningen går glipp av muligheten til å øke sitt kunnskapsnivå gjennom god og opplysende litteratur.»

I neste avsnitt innstillingen konkretiserer også SV ønsket om økning av sakprosa i innkjøpsordningen og foreslår “en opptrappingsplan av sakprosaordningen og øremerker 5 mill. kroner av
tilskuddet til Norsk kulturfond til å styrke innkjøpsordningen for sakprosa.”
– Sju av sju partier i familie- og kulturkomiteen trekker altså fram innkjøpsordningen for sakprosa. Det viser at politisk lobbyarbeid har en effekt, sier Vestbø.
Andre saker NFFO har vært opptatt av finnes også igjen i dokumentet til kulturkomiteen, som en nasjonal lesesatsing og økning privatkopieringsvederlaget.
Forsknings- og utdanningskomiteen er innom både skolebibliotek og digitale læremidler i sitt innstillingsdokument. Men generalsekretæren er mest fornøyd med at en samlet komité påpeker viktigheten av Lærebokutvalget for høyere utdanning.
– I statsbudsjettet var Lærebokutvalget for høyere utdanning ikke nevnt i det hele tatt, så det er flott at komiteen presiserer hvilken oppgave dette utvalget skal ha. Lærebokutvalget forvalter midler som er av stor betydning for at vi i det hele tatt har lærebøker på norsk i mange fag, sier Vestbø.