Første Prosa-nummer fra Roman

Ved påsketider tiltrådte Roman Linneberg Eliassen som ny Prosa-redaktør etter Merete Røsvik, som ved nyttår var ferdig med sitt åremål etter fem år.
Det vil si, han overtok strengt tatt etter Guro Sibeko, som NFFO inviterte inn som gjesteredaktør til ett nummer i de tre månedene Prosa var uten fast redaktør.
Nå er hans aller første nummer her, og NFFOs medlemmer får det fysiske eksemplaret i postkassa om få dager. Men allerede nå kan du se bladet i digital utgave inne i medlemsportalen.
Klikk deg inn i medlemsportalen her for å lese

Tidsånden

–En følelse av skrekkblandet fryd, sier redaktør Roman når vi påtreffer ham i korridorene i Uranienborgveien 2, hvor både NFFO og Prosa-redaktøren har sine kontorer – og med hendene fulle av fersktrykket Prosa.
– Og øverst på forsiden står det altså her. “Tema: akademisk frihet.” Hva er det som har utløst beslutningen om å gjøre god plass til dette?
– Et tidsskrift må prøve å gripe og begripe tidsånden. Jeg bestemte temaet allerede i høst, blant annet fordi jeg ønsket å lage et høyaktuelt nummer for våre mange lesere i universitets- og høyskolesektoren. Jeg traff både bedre og bredere enn jeg hadde forestilt meg. Her hjemme kom først NTNU-saken, der rektor forsøkte å sette på plass to av sine egne forskere etter en slags instruks fra høyeste hold i NHO. Så kom plagiatsakene til Borch og Kjerkol, parallelt med den såkalte «selvplagiatsaken».
– Men det mest aktuelle i en akademisk sammenheng er dessverre krigen i Gaza, som har ført til total ødeleggelse av universitetene der. Krigen har også fått ringvirkninger for den akademiske friheten i vestlige land. I USA har politiet brukt vold mot studenter som har demonstrert. I Tyskland har akademikere mistet jobben når de har ytret seg mot krigen. I Norge har vi fått debatt om akademisk boikott. Ytringsrommet har brått blitt trangere med de krigene og geopolitiske spenningene vi har nå. Da er det viktigere enn noen gang å slå ring om akademia som arnestedet for frie tanker og ytringer – og heie på akademikere som ytrer seg.

– Et tidsskrift må prøve å gripe og begripe tidsånden

Den vanskelige friheten

– Akademisk frihet er et begrep som har kommet i omløp først de siste årene. Kunne vi ikke ha like godt snakket om ytringsfrihet? Eller befinner den akademiske friheten seg i en vanskeligere eller mer kompleks virkelighet?
– Jeg tror du sikter til «akademisk ytringsfrihet», som ble lansert av Kierulf-utvalgets utredning i 2022. Det er mange som blir forvirret av begrepene her.
– Slik var det, ja!
– Den akademiske friheten har eksistert i flere hundre år. Det er friheten til å søke sannheten som man vil, uten innblanding fra stat, næringsliv eller andre. Men begrepet rommer også mye annet, som dette nummeret viser. Ideene til Wilhelm von Humboldt er ett av utgangspunktene for den moderne akademiske friheten, og vi trykker faktisk en oversettelse av en hans sentrale tekster, glimrende utført av Regine Torbjørnsen.
– Og så har vi den generelle ytringsfriheten.
– Ja, og som gjelder både akademikere og alle andre. Trenger vi da et eget begrep om «akademisk ytringsfrihet»?
– Hva lander du på?
– Jeg er ikke sikker. På den ene siden har akademikere formelt sett de rettighetene de skal ha gjennom de to andre frihetene. Men som blant annet Oda Tvedt påpeker i sitt bidrag, kan det nye begrepet gjøre at vi får diskusjoner vi ellers ikke ville fått. Hva er akademikeres rolle i samfunnsdebatten, og hva skal til for at de faktisk ytrer seg basert på sin fagkunnskap? Bidagsyterne i «seminaret» om akademisk frihet i dette nummeret tar opp disse tingene – og mye mer!

Bredde i sakprosaen

– Bakgrunnen min med politisk arbeid håper jeg å dra nytte av ved å gjøre Prosa enda mer relevant for aktuelle politiske debatter og tilføre sårt tiltrengt dybde

– Er det en slags programerklæring at du allerede på side 2, før innholdsfortegnelsen, introduserer ny spalte, Oversett!, med Kaja Rindal Bakkejord i denne første utgaven? Med tanke på at du selv har oversetterbakgrunn, mener jeg.
– Det er et signal om at det blir mer stoff om oversettelse fremover. Men jeg skal ikke av den grunn overse hele bredden i den norske sakprosaen, snarere tvert imot. Jeg har jo ikke skrevet for eksempel sakprosa for barn eller læremidler, som også skal løftes frem.
– Men bakgrunnen min med politisk arbeid håper jeg å dra nytte av ved å gjøre Prosa enda mer relevant for aktuelle politiske debatter og tilføre sårt tiltrengt dybde.

– Det liker vi! Nå er det utallige innganger for en som skal lage Prosa. Hvor mye vektlegger du at det skal smelle i kontroverser og debatter rundt utgivelsene dine?
– Jeg vektlegger først og fremst kvalitet og originalitet, alvor og humor. Samtidig er jeg både konfliktsky og naiv. Jeg tror og håper kombinasjonen av dette vil gi både interessante debatter og uventede kontroverser.