Nå blir det lettere å bli medlem av NFFO

Lørdag 26. mars avholdt Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Det faglitterære fond sitt årsmøte i Oslo. Her fikk en viktig sak sin avslutning, etter å ha vært på vandring over flere årsmøter, tilbake fra 2017.

Tilbake til grunnideen

Kort oppsummert: hvilke krav skal det være for å kunne bli medlem av NFFO?
I 2017 vedtok styret i foreningen å nedsette en arbeidsgruppe som skulle se på om og hvordan foreningens “Retningslinjer for vurdering av utgivelser” kunne utformes for å gi medlemskap i henhold til vedtektene uten at man er berettiget til stipend.
Fem år og ulike prosesser senere både i arbeidsgruppen, og foreningsstyret og i fondsstyret, har årsmøtet 2022 nå landet saken.
– Vedtaket som nå er fattet av årsmøtet, innebærer et skille mellom vedtektene for medlemskap på den ene siden, og statuttene for fondet og retningslinjer for stipendutdelinger på den andre. Det betyr at det ikke lenger er likelydende krav til å bli medlem som til å få stipend, sier NFFOs styreleder Aage Borchgrevink.
– Denne løsningen innebærer at vi er tilbake til foreningens grunnidé som har vært gjeldende siden 1978: Å være et faglitterært fellesskap for alle som skriver eller oversetter en eller annen form for faglitteratur. Samtidig blir kravene til stipend blir de samme som før, og vil ikke innebære noen praktiske endringer i selve stipendtildelingene.

Helt konkret er det formelle krav for et medlemskap som nå blir fjernet. To viktige endringer ble vedtatt av årsmøtet.

• Kravet om publisering som genererer kollektive vederlagsmidler, tas bort.
• Omfangskravet til selvstendige verk som kan kvalifisere for medlemskap, er nå endret fra 100 til 50 sammenhengende sider.

Hovedmål

Det er en klar sammenheng mellom disse medlemsvedtakene på årsmøtet, og strategiløpet fram til og med 2025, som også ble vedtatt på årsmøtet, forteller Aage Borchgrevink.
– Dette er en god start på hovedmålet om å bli flere medlemmer i foreningen og hovedmålet om å løfte faglitteraturens status i kunnskapssektoren. Vi bereder nå grunnen til å rekruttere flere medlemmer fra akademia, og skal styrke vår innsats for mer kunnskapsformidling i bokform fra akademikere og flere lærebøker til norske studenter.
– Vi skal få flere med på laget i kampen for å fremme norsk fagspråk, akademisk frihet og respekt for opphavsretten. Og med endringen i sidekravet vil vi også bidra til at målet om mer sakprosa for barn og unge kan oppnås, ved at flere forfattere som skriver bøker for denne målgruppen nå kan bli medlem av foreningen.

Open access

– Vil vedtaket gjøre at akademikere får mer makt i foreningen?
– Akademiske forfattere har alltid vært en stor medlemsmasse i NFFO, og med grepet som foreslås i dag, kan vi fortsette å rekruttere mange medlemmer derfra. Vi er en stor forening som består av ulike typer faglitterære forfattere og oversettere, og det er mange hensyn å ta hvis vi skal gjøre en god jobb og være relevant for alle. Men først og fremst jobber vi for et samlet faglitterært fellesskap som ikke ser medlemstypene opp mot hverandre. Det er en stor styrke for NFFO at vi er mange, og den store sammenslutningen vi utgjør er unik i internasjonal sammenheng. Ingen andre foreninger som vi er kjent med, dekker alt fra kokebøker på den ene siden til vitenskapelige artikler på den andre, og i tillegg oversettelser av all type faglitteratur.
– Kan forfattere som bare gir ut i open access nå bli medlem av foreningen?
– Ja, så lenge tekstene innfrir de øvrige kriteriene stilles, så kan i prinsippet “open access”-artikler eller bøker gi grunnlag for medlemskap i NFFO.
– Men de vil altså ikke kunne få stipend til open access-tekster?
– Nei. Prinsippet om at du må bidra med penger inn for å få penger ut, fastsettes tydelig i statuttene, og får slik et sterkere vern enn i dag. Open access-utgivelser vil ikke bidra med penger inn i fondet, nettopp fordi de ikke er opphavsrettslig beskyttet på en slik måte at Kopinor kan innhente kopivederlag for dem, sier Borchgrevink.