Rosettaprisens kortliste

Rosettaprisen er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings egen oversettelsespris og deles i høst ut for andre gang. I fjor gikk prisen til Rune Rogndokken Moen for hans oversettelse av Anne Applebaums Rød sult

Prisen deles ut i forbindelse med Hieronymus-feiring, oversetternes årlige festdag, som i år blir 1. oktober. Prisen består av 50 000 kroner og et kunstverk.

Årets kortliste består av:

• Inger Sverreson Holmes for Francis Fukuyamas Identitet
• Lene Stokseth for Walter Isaacsons Leonardo da Vinci
• Birgit Owe Svihus for Primo Levis Det periodiske system

Vil løfte fram de beste
Ansvarlig for arbeidet med Rosettaprisen i NFFO, Lan Phuong Le, forteller at foreningens mål med prisen er å løfte fram dyktige sakprosaoversettere, og forhåpentligvis gi bøkene et større nedslagsfelt.
– Rosettaprisen er bare i sitt andre år, men vi merker at det allerede er flere som vet om prisen og ser fram til å nominere sin beste oversettelser. Ønsket er for dette å bli en viktig pris for oversatt sakprosa, og kanskje inspirere flere erfarne oversettere til å se til sakprosasjangeren, forteller Le.

– Svært mange svært gode oversettelser
Juryen i år har bestått av Kristina Solum (leder), Lars Holm Hansen og Agnes Banach. Solum forteller at hun synes arbeidet med de nominerte bøkene fungerte godt, til tross for at møtene i år foregikk over nett.
– Vi har diskutert de titlene forlagene meldte på, samt titler som vi i juryen selv ønsket å vurdere. Det må sies at vi har vurdert svært mange svært gode oversettelser som holdt høy kvalitet, for mange til at alle kunne trekkes frem. Til slutt satt vi igjen med en kortliste på tre bøker av ulik karakter, som imponerer på hver sin måte, sier Solum.

Godt, formidlende norsk språk
En god oversettelse skal både fungere som et selvstendig verk på målspråket og gjenspeile originalen i form så vel som innhold, mener Solum.
– I gjennomgangen av verkene er det alltid noen som ikke går videre fordi de inneholder interferens fra kildespråket på ord- eller setningsnivå (som for eksempel anglisismer), eller andre uheldige formuleringer. I vurdering av sakprosa vektlegges ofte at verket har et godt, formidlende norsk språk. Hvor utfordrende verket må ha vært å oversette, tas også med i vurderingen. Til slutt satt vi igjen med en kortliste med tre bøker av ulik karakter, som imponerer på hver sin måte. Felles for de tre bøkene er at oversetteren har klart å gjenskape originalen på en helhetlig og svært overbevisende måte, setning for setning og side for side. Alle tre må ha vært svært utfordrende å oversette, men oversetterne har funnet sømløse løsninger.
– Er det noen tendenser å spore blant de nominerte?
– Som ventet var et flertall av de nominerte titlene oversettelser fra engelsk, selv om det i år heldigvis også var noen nominasjoner fra andre språk. Det var flere nominerte oversettelser i de sjangrene som de nominerte utgivelsene tilhører, det vil si bøker med politisk, historisk eller biografisk tematikk. Det var også flere av utgivelsene som hadde utpreget litterære stilistiske kvaliteter, slik som Det periodiske system, som endte på kortlisten.