Sammen i en utfordrende tid

Det finnes rundt 10 000 forfattere i Norge. Disse er organisert i seks forskjellige organisasjoner, medregnet dramatikere og oversettere. Men likhetene er langt større enn forskjellene mellom Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU), Dramatikerforbundet (DF), Norsk Oversetterforening (NO), Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), Forfatterforbundet (FF) og Den norske Forfatterforening (DnF).

Den viktigste likheten mellom medlemmene i disse organisasjonene er at vi er mennesker med litteratur som levebrød. Det alene er egentlig argument godt nok for en samling av ressursene. Slik situasjonen er nå, fremstår forfattere som en yrkesgruppene som ikke har organisert seg særlig klokt, med lav evne til å opptre samlet.

Men nå er det bevegelse. Ikke noe er mer positivt sett med NFFO og FFs øyne. Vi har gjennom flere år sett verdien av et godt samarbeid i ulike saker. Denne prosessen har tydeliggjort for oss at vi som organisasjoner er tjent med å stå samlet. Som nå kjent, har vi i nærmere et år drøftet et samarbeid og en samling av hele forfatterfeltet. Det er svært god timing at medlemsmassen også i andre skribentorganisasjoner ser ut til å falle ned på en tilsvarende tanke.

Løfte blikket

Vi håper dere vil være med oss å løfte blikket, og skape et yrkesfellesskap med gjensidig respekt mellom forfattere av barnebøker, lyrikk, fantasy, sakprosa, oppvekstromaner, historiske romaner, krim, tankestrømsromaner, sakprosa for voksne og barn, grafiske romaner, dramatikk og essays. Listen er ikke uttømmende, men mer enn lang nok til å illustrere poenget.

Norsk litteratur mottar mye støtte fra staten gjennom innkjøpsordninger, momsfritak og kunstnerstipend. Vi må bli flinkere til å vise samfunnet hva litteraturen gir tilbake i form av en rikere norsk kultur. Den politiske støtten til litteraturfeltet i Norge er særlig begrunnet i språkpolitikk fordi Norge er et lite språkområde. Det er politisk klokt å bruke ressurser på å ivareta norsk som språk. Det er vår identitet. Mer enn noe definerer språket vår kultur, vår måte å tenke på.

Litteraturen er også en bærebjelke i kunnskapssamfunnet og norsk offentlighet. For tillitssamfunnet, som i dag er truet av en bølge av mistillit, er litteratur nødvendig medisin. Bøkene bidrar til den store norske samtalen om hvem vi er, men er også et kritisk korrektiv til maktmisbruk og selvgodhet: norsk litteratur har bidratt til å avsløre justismord og gi stemme til svake grupper og forfulgte minoriteter. Det angår også deg, skrev Herman Sachnowitz og Arnold Jacoby om utryddelsen av de norske jødene. Sammen med forleggerne sitter forfatterorganisasjonene i den «utøvende» delen av denne politikken. Det er vi som deler ut stipender og stimulerer til ny norsk litteratur. I vår geopolitiske og teknologisk svært utfordrende tid har nå skribentorganisasjonene en unik mulighet til å vise evne til klokskap og ansvar, slik at de gode ressursene norske politikere faktisk gir til det norske litteraturfeltet, til Det norske litterære systemet, blir benyttet og utnyttet så godt som mulig i kampen for det norske språket, for ytringsfriheten, i møtet med kunstig intelligens.

Kvalitetskravet består

Alle forfattere er tilhengere av å dyrke frem litterær kvalitet og kunst. Og alle forfattere er tilhengere av en sterk norsk politikk for å verne om norsk som språk. Forfattere skal selvsagt som alle andre yrkesgrupper diskutere skrivekunst og fag, men la oss gjøre det med anerkjennelse og respekt for hverandre, uten de kunstige skillene og silotenkningen som de siste tiårene har satt seg i vårt fagfelt. Det tror vi norske forfattere flest er enige i og vil være tjent med.

Vårt mål er en saklig og demokratisk prosess innenfor et likeverdig profesjonssamarbeid. Det tjener oss ikke som yrkesgruppe å snakke hverandre ned. Som andre fagfolk og kolleger bør vi makte å samle oss om likeverdige løsninger på tvers av sjangre, og finne levedyktige løsninger for organiseringen av stipendkomiteer, innkjøpsordningen og kriterier for medlemskap.

FF og NFFO vil derfor invitere samtlige organisasjoner til en åpen prosess, etter at «årsmøtesesongen» på våren er gjennomført, hvor skribentorganisasjonene ser på mulighetene til å samle seg. NBU, NO, Dramatikerne og DnF har allerede fått en første henvendelse om dette.

En modell vi bør vurdere, er en paraplyorganisasjon med et felles sekretariat. Da kan vi bli sterkere i vårt politiske arbeid, bedre til å ivareta opphavsrett, jobbe bedre og koordinert med sentrale problemstillinger som kunstig intelligens, forhandle bedre og mer koordinert og – med tiden – frigjøre flere midler til stipender.

Gode kolleger, timingen blir neppe bedre enn nå. La oss samle alle under samme tak.

Eystein Hanssen, styreleder i Forfatterforbundet
Aage Borchgrevink, styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening