Stipendstøtte til unikt rettsprosjekt
Hva skjer når folk med såkalte funksjonsvariasjoner møter politi og rettsvesen, som mistenkte for lovbrudd?
Nina Christine Dahl fikk fire måneders stipend fra Det faglitterære fond for å skrive bok om temaet.
Torsdag 22. juni ble drøyt 40 millioner kroner delt ut i prosjektstipend fra Det faglitterære fond. En av de glade mottakerne var Nina Christine Dahl, som er høgskulelektor ved Institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet – og seniorrådgiver i Stiftelsen SOR.
Hun har i mange år jobbet med rettssikkerhet, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn, voksne med funksjonsnedsettelser og eldre. Med fire måneders ferskt prosjektstipend i beltet, får hun anledning til å jobbe med sin bok Skyldig. Personer med funksjonsvariasjoner i møte med strafferettsystemet, der også en rekke gjesteskribenter deltar.
Paradoks
Temaet er uvanlig: hva skjer når et menneske med funksjonsvariasjoner møter politi og rettsvesen i en kriminalsak, med status som mistenkt?
– Rettsikkerheten for mistenke er dårlig. Det er et stort paradoks. Vi har blitt bedre til å ivareta utsatte å ivareta individer med en spesiell sårbarhet, med status som utsatt for lovbrudd. For å sette det litt på spissen: har du Downs og blir utsatt for overgrep, så fungerer systemet godt rundt deg. Da har du rett til avhør med særlig kompetanse til stede og du blir fulgt opp på alle vis. Men har du Downs og er mistenkt for avhør, utløses ikke de samme rettighetene.
– Jeg begynte å arbeide med dette i 2012, og fremdeles diskuteres temaet.
Dahl sier det kan være særlig utfordrende for mennesker med funksjonsvariasjoner å bli forstått i møte med politi og rettsvesen, og konsekvensene kan bli store.
– Det mest kjente eksempelet på justismord her til lands er saken med Fritz Moen, som ble dømt for drap som han siden ble frikjent for. The Innocence Project i USA viser stadig til saker hvor mennesker med ulike funksjonshemminger blir utsatte for justismord.
Sårbare mistenkte
Selv om vi i Norge har kommet langt i utviklingen av metoden av avhør, er det et problem når mennesker med funksjonsvariasjoner ikke får den hjelpen de trenger, mener Dahl.
– Noen blant oss er i risiko for å gi feil forklaring, samtykke eller tilstå handlinger de ikke har utført når de opplever en så presset situasjon som et avhør er. Å fange opp hvem som trenger denne tilpasningen, er ikke helt enkelt. Det kan være mange årsaker til at folk ikke forstår, fremstår som være i sjokk eller forvirret etter dramatiske hendelser. For å sette det på spissen, er det ikke enkelt for politiet i førstelinjen å vite om en person har varig kognitiv svikt, eller er preget av situasjonen.
– I England har de en ordning som heter Appropriate Adult. Ordningen gir personer med behov for bistand støtte under avhør og videre i prosessen. Dette medfører større grad av involvering for mistenkte, kommunikasjonshjelp, bedre forståelse for prosessen og informasjonen som gis, samt bedre ivaretakelse av rettigheter. En forskningsrapport fra 2018 har foreslått at Norge bør vurdere en tilsvarende ordning. I England bruker de begrepet “sårbare mistenkte”. Jeg kan ikke få sagt tydelig nok at en person ikke er “sårbar” fordi han har en funksjonsvariasjon. Men vedkommende kan bli satt i en sårbar situasjon ved å ikke bli godt nok ivaretatt.