Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

– Bra med etisk sjekkliste, men ikke for alt

– Etisk sjekkliste for sakprosaen er vel og bra. Men vi må også være åpne for at forleggeriet kan innebære etiske dilemmaer, konflikter som ikke lar seg løse ved en sjekkliste, sier Trygve Riiser Gundersen, redaktør i Forlaget Press.

Gundersen, trygve riiser 2 jpg lite

Denne vinteren og våren har etikk i sakprosaen vært et hett tema, og nå er NFFO i gang med arbeidet med utarbeidelsen av en egen, etisk sjekkliste for bransjen. Initiativet er også godt mottatt hos norske forleggere. Trygve Riiser Gundersen støtter sine kolleger i at en sjekkliste kan være et bra tiltak. Men han mener at debatten om etikk i sakprosaen så langt har vært nokså snever.
– Sakprosa er jo ikke noen sjanger, men et samlebegrep for et stort tekstfelt, der hver eneste utgivelse innebærer ulike etiske, redaksjonelle og litterære utfordringer. Det er et flott initiativ med en praktisk sjekkliste som dette, men en generell liste kan aldri bli noe mer enn et utgangspunkt, sier Riiser Gundersen.

Arbeidsdeling

Han har vært skeptisk til lignende utspill før, når det har vært snakk om regler for utgivelser.
– Jeg er veldig skeptisk til tanken om en slags Vær varsom-plakat eller Forlagenes Faglige Utvalg for sakprosautgivelser. Bøker er individuelle verk på en helt annen måte enn artikler i pressen. Hver tittel har sine egne sjangermuligheter og utfordringer, hver tittel skal gripe inn i offentligheten på sin måte. Det betyr ikke at det ikke finnes generelle etiske regler eller faglige standarder å forholde seg til. Men disse reglene må ses i forhold til den enkelte boka. Da fletter litterære og etiske vurderinger seg inn i hverandre. Disse vurderingene må gjøres av forfatteren og forlaget. Å si fra seg det ansvaret til en ekstern instans ville ikke vært bra, verken for forlagene eller for litteraturen, sier Riiser Gundersen.
– Til gjengjeld trenger vi da en tydelig og kvalifisert kritisk offentlighet, som kan si tydelig fra der utgivelsene ikke lever opp til de kravene som bør stilles til dem, eller hvis det trengs å tenke grundigere gjennom de problemene utgivelsen reiser. Det er en arbeidsdeling her, den bør vi opprettholde.

– Viktigere spørsmål

Riiser Gundersens hovedanliggende er likevel at debatten om etikk i sakprosaen så langt har blitt nokså snever.
– Det er en god, grunnleggende liste som peker på viktige formelle spørsmål underveis, både for forfattere og redaktører. Vi har ikke hatt en slik huskeliste i Press tidligere, det er nyttig å ha den nå. Men hvis vi først skal diskutere etikk i sakprosaforleggeriet, så er det flere andre, og kanskje viktigere spørsmål vi i forlagene kunne stille oss, som ikke er kommet med på lista: Er dette riktig bok å gi ut? Har vi gjort alt vi kan for at denne boka blir så god som mulig? Er den med på å løfte norsk offentlighet, gjøre språket vårt bedre, utvikle sjangre, flytte grenser for litteraturen?
– Det er pompøse spørsmål å stille, men de er jo viktige likevel. Sånn veldig forenklet og overordnet vil jeg jo mene at det er et større etisk problem for oss i forlagene i dag at vi gir ut for mange likegyldige eller halvgode eller halvferdige bøker, enn at vi bryter med punktene i denne lista, uansett hvor god den er. Debatten har blitt skeiv sånn sett – jeg skulle kanskje ønsket meg at vi oftere diskuterte hvordan vi utviklet enda bedre titler, skapte fornyelse og generelt gjorde den litterære samtalen bedre, heller enn bare personvernhensyn eller kildebruk, selv om det er grunnleggende viktige spørsmål.

Motsetninger

Redaktør Riiser Gundersen mener at det kan – og noen ganger bør – oppstå konflikt mellom forskellige slags etiske retningslinjer.
– Jeg syns det er viktig å holde opp disse store spørsmålene. Også fordi vi som forleggere kan oppleve at forskjellige etiske prinsippene komme til å stå i motsetning til hverandre. Da er det ikke selvsagt hvordan man bør velge – om man bør vektlegge de «små» eller «store» spørsmålene på huskelista. Det er et reelt dilemma, og vi bør holde det åpent som dilemma. Ta for eksempel To søstre av Åsne Seierstad, som diskuteres i Klassekampen for tida. Jeg skal ikke si noe om den saken konkret, men den er i alle fall et veldig tydelig eksempel på at forskjellige typer etiske og litterære hensyn kan komme i konflikt. Å reflektere over, og løpende ta stilling til sånne konflikter, bør stå helt sentralt både for forlag og redaktører, sier Trygve Riiser Gundersen.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.